HVILER IKKE: Ytre høyres fanebærer i Frankrike, Marine Le Pen, kjemper for å bli Frankrikes neste president. Her blant slaktere på et kjøttmarked nær Paris på tirsdag. Foto: AFP / NTB Scanpix / CHARLES PLATIAU
HVILER IKKE: Ytre høyres fanebærer i Frankrike, Marine Le Pen, kjemper for å bli Frankrikes neste president. Her blant slaktere på et kjøttmarked nær Paris på tirsdag. Foto: AFP / NTB Scanpix / CHARLES PLATIAUVis mer

President-valget i Frankrike

Le Pen er ikke slått

Frykten for å få Marine Le Pen som president i Frankrike er langt fra over. Det rår tvil om Emmanuel Macrons evner til å samle vide nok velgergrupper.

Kommentar

Allerede søndag kved, etter å ha vunnet første valgomgang, måtte Emmanuel Macron innrømme at han i andre valgomgang er nødt til «å samle enda videre og forsone Frankrike for å vinne og i morgen presidere vårt land».

Men så så det ut som om han tok seieren på forskudd og samlet sine nærmeste til fest på La Rotonde ved Montparnasse i Paris med mye champagne. Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN), partiet som hun inntil videre ikke lenger leder, sånn offisielt, brukte festen til å tegne Macron som en løpegutt for finanseliten og overklassen. Mandag tok han fri, mens Le Pen gikk i angrep. «Ingenting i Emmanuel Macrons prosjekt, eller i hans oppførsel, beviser hans kjærlighet til Frankrike,» sa hun i fjernsyn mandag kveld. Hun, derimot, kjemper «i folkets navn». Hennes hoffsjef, Florian Phillippot, kalte Macrons oppførsel søndag «arrogant» og brukte ordet «bling-bling», et uttrykk som ble brukt om tidligere president Nicolas Sarkozy. Sarkozy feiret sin valgseier omgitt av rike og berømte på Le Fouquet’s, et mye dyrere sted i Paris.

Egentlig er det småtteri å henge seg opp i, men det var ikke lurt for omdømmet til Macron.

Det franske politiske landskapet er rystet. Av ulike grunner kan mange velgere la være å stemme søndag 7. mai. Lav valgdeltakelse gjør utfallet usikkert. Ifølge tre meningsmålinger som har kommet etter første valgomgang, ligger Macron an til å vinne med mellom 62 og 64 prosent av stemmene, mens Marine Le Pen ligger an til 36 og 38 prosent.

Men flere politiske ledere og politiske iakttakere er usikre på om dette er en trygg ledelse. Ytre høyre, FN med Le Pen i spissen, fikk for første gang mer enn 20 prosent av stemmene i et president-valg. Hun samlet 7,6 millioner stemmer. Hun er nå på jakt etter de velgerne både på venstresida og høyresida som nøler med å stemme på Macron. Hvis Macron ikke er i stand til å samle venstresosialister, sosialdemokrater og konservative rundt seg, og hvis valgdeltakelsen blir lav, kan Marine Le Pen utnytte en urolig dynamikk blant franske velgere og vinne en oppsiktsvekkende seier.

I en flammende lederartikkel i avisa Le Monde kaller sjefredaktøren Jérôme Fenoglio dette for «en enestående fare».

«Logisk nok ønsker vi et nederlag for Marine Le Pen og oppfordrer derfor til å stemme på Emmanuel Macron. Men det verste, det farligste, det mest uansvarlige for framtida for vårt land, ville være å anse dette for sikret, tro at seieren for kandidaten til En Marche! ikke har den minste skygge av tvil.»

«Mellom Macron og Le Pen, alt er ikke over», advarer avisa Le Parisien.

Og Le Pen sier: «Ti små prosentpoeng, tro meg, det er avgjort oppnåelig.»

Jean-Christophe Cambadelis, lederen for Sosialistpartiet (PS) advarer mot å undervurdere Le Pen. Hun får ifølge meningsmålingene en million flere stemmer i andre valgomgang enn hun fikk i første.

«Hun er på frammarsj», uttalte Cambdelis i fransk radio, i et ordspill med partiet til Macron, En Marche!, som betyr «på marsj», «fremad marsj» eller «fremad».

Avisa Libération, for sin del, undrer på om hun «kan vinne 11 millioner stemmer mellom de to valgomgangene». Det kommer mye an på valgdeltakelsen.

Lederne i Sosialistpartiet støtter nå samstemmig «sin frafalne sønn», Macron, som gikk ut av partiet og dannet sitt eget. Det samme gjør de konservative lederne i Republikanerne (LR), også taperen François Fillon. Men de mest ihuga tilhengerne av Fillon, de ultra-katolske i bevegelsen Sens Commun, som betyr «folkevett», og som kjemper mot abort og likekjønnet ekteskap, klarer ikke å velge mellom Le Pen og Macron. Det har fått rasende andre konservative til anklage dem for å mangle «sundt vett».

På venstresida brøt Jean-Luc Mélenchon med sedvanen der og nektet å mane sine velgere til å stemme mot Le Pen. Nå skal velgerne hans ha et rådslag på internettet, der de skal uttrykke hva de vil gjøre i andre valgomgang. Dette var vedtatt på forhånd. Men det er ikke snakk om å stemme for Le Pen. Velgerne skal si om de vil stemme blankt, la være å stemme eller stemme på Macron. Utfallet skal kunngjøres tirsdag 2. mai. Mélenchon vil ikke gi dem noe råd.

I sosiale media svirrer nå slagord og emneknagger som «7. mai uten meg» Mange av deltakerne hører til venstresida, og de mener Macron er en ultra-liberaler som vil skade fattigfolk. Et slagord er å ikke velge «mellom fascismen og det som nærer den». Samtidig svarer Marine Le Pen med sitt slagord, nemlig «i folkets navn».

Det er velgerne til de tre store blant de ni taperne i første omgang, François Fillon, Benoît Hamon og Jean-Luc Mélenchon, som kampen står om. Le Pen er utstøtt som «politisk spedalsk» av dem alle, Macron har vært på kant med dem alle. Macron vil få det vanskelig med å samle ytre venstre, sosialistene og de konservative rundt seg; han må samle dem mot Le Pen. For Le Pen dreier det seg å fiske i misnøye, som finnes i alle leire.

I president-valget i 2002, da faren til Marine, Jean-Marie Le Pen, kom til andre valgomgang, fikk han 2,8 millioner færre stemmer enn dattera fikk nå i første valgomgang. I andre valgomgang i 2002 fikk konservative Jacques Chirac 82,2 prosent av stemmene. Hvis Macron nå får 62-64 prosent, som meningsmålingene spår, så er den såkalte «republikanske fronten» mot FN svekket med 20 prosentpoeng på 15 år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook