President-valget i Frankrike

Le Pen mot loven

Marine Le Pen har et svært så tvetydig forhold til lov og rett. Men hun slipper unna, blant sine tilhengere, ved å spille forfulgt, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Foran president-valget i Frankrike, i april og mai, skulle Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN) kunne fråtse og more seg over avsløringene av moralen til den påstått rakryggede katolske moralisten François Fillon og de konservatives nesten håpløse uføre. Ytre høyre kunne slå akkorden «eliten er råtten», som så ofte før. FN er partiet for «lov og orden». Men inntil nylig var Marine Le Pen underlig taus om dette.

Det kan jo ha sin grunn: Le Pen og FN har i vente flere oppgjør i rettsvesenet. Nå føler hun seg etterhvert tvunget til et motangrep. I et valgmøte i Nantes 26. februar gikk hun løs på dommere, statsadvokater, aviser og kringkasting som «står til tjeneste» for hennes motstandere. Tilhengerne hadde bannere påskrevet: «I folkets navn Marine». Hun er «folkets utvalgte», mens hun kalte Fillon for kandidaten til «forsikringsselskapene» og Emmanuel Macron, fra mellompartiet En Marche!, for kandidaten til «bankene og media».

- Rettsvesenet er en autoritet, ikke ei statsmakt; statsadvokatene er der for å håndheve loven, ikke for å oppfinne den eller motsette seg folkets vilje, tordnet Le Pen.

Hun advarte statsansatte, som statsadvokater og dommere, mot å la seg misbruke, for «om noen uker» er den nåværende «politiske makta feid bort av valget», og da må de stå til ansvar. Denne ganske særegne statsrettslige filosofien oppsummerte hun med: «Den staten som vi vil ha skal være patriotisk.»

Le Pen nekter å møte til avhør ved domstoler før valget er over, og hun viser til sin parlamentariske immunitet som medlem av Europaparlamentet (EP). Men EP fratok henne i forrige uke immuniteten i et tilfelle der en fransk domstol sikter henne for å ha lagt ut bilder av bestialske drap utført av Den Islamske Staten (IS) i sosiale media. Dette er imidlertid ikke den alvorligste anklagen.

EP vil ha henne til å betale tilbake 339 946 euro, drøyt 3 millioner kroner, som Le Pen har fått til å lønne ansatte rådgivere der, men som egentlig har arbeidet på partiets kontor i Paris. Catherine Griset, hennes kontorsjef, hadde mellom september 2014 og august 2015 tilbrakt 740 minutter, det vil si 12 timer og tjue minutter på ett år, i EP hvor hun fikk lønn og som skulle være hennes arbeidsplass. (Det bygger på når hun med sitt adgangskort har gått inn og ut av sikkerhetskontrollen.) På samme vis lønnet hun Thierry Légier, som egentlig er hennes personlige livvakt. I alt kreves seks av partiets medlemmer i EP for tilbakebetaling av i til sammen rundt 650 000 euro, for lønn til rådgivere som egentlig jobbet et annet sted.

Dette er avslørt av OLAF (Europeisk Kontor for Kamp mot Svindel). Le Pen sier at OLAF ikke er en domstol og ikke kan dømme dem til tilbakebetaling. Men FN har med nebb og klør kjempet mot et forslag fra 2013 om å opprette en EU-domstol for dette.

De 23 folkevalgte fra FN har et sekstitalls ansatte på lønn fra EP, og 29 av disse mistenkes for å egentlig gjøre annet arbeid. Kravet om å betale tilbake lønn kan øke.

Statsadvokatembetet i Paris har tatt tak i rapporten fra EP og åpnet etterforskning for «svindel fra organisert bande» mot FN. Le Pen nekter å la seg avhøre. I dette tilfellet har hun ennå immunitet.

Et annet tilfelle av ulovlig finansiering av politisk parti dreier seg om valgkampene i Frankrike i 2011, 2012, 2014 og 2015. Innenfor FN har Le Pen opprettet et «mikro-parti» ved navn Jeanne, oppkalt etter Jeanne d’Arc, som partiet har gjort til sin skytshelgen. Jeanne har knapt medlemmer eller ansatte, men veldig mye penger. Statsadvokatene vil frata det status som «forening» med skattefordeler og omgjøre det til forretningsforetak. I et svært innfløkt opplegg låner Jeanne ut penger til de som stiller til valg for FN. Kandidatene kjøper så, gjennom Jeanne, «valg-pakker» med plakater, brosjyrer, internett-sider og alt som trengs fra private selskaper eid av partiets venner. Alle parter blåser opp prisen, men det koster ikke kandidatene noe, fordi Staten tilbakebetaler utgiftene dersom valget går bra nok. En del av overskuddet er sendt til skatteparadiser. Her er det flere alvorlige lovbrudd, ifølge statsadvokatene.

Og så er Marine og hennes far, Jean-Marie, som grunnla partiet, under etterforskning for skattesvindel ved å oppgi altfor lav verdi på deres eiendommer. Faren er også avslørt med hemmelig bankkonto i Sveits. Dette kan ende med både fengsel og forbud mot å inneha folkevalgte embeter.

I tillegg til dette mistenkes det «patriotiske» partiet for å ha tatt lån i russiske banker.

Partiet for «lov og orden», som mener det franske rettsvesenet er for «slapt» og for «snilt», særlig med innvandrere, kan snart måtte bøye seg for den dømmende statsmakta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook