MARINE LE PEN:  Hennes parti, Nasjonal Front, er størst blant velgerne i Frankrike. Likevel er partiet maktesløst. Foto: NTB Scanpic
MARINE LE PEN: Hennes parti, Nasjonal Front, er størst blant velgerne i Frankrike. Likevel er partiet maktesløst. Foto: NTB ScanpicVis mer

Le Pens parti er størst, men utstøtt

De konservative får mest makt etter valget i Frankrike, fordi de fikk hjelp av sosialistene og fordi ytre høyre, som fikk flest stemmer, ble stengt ute av de andre.

Kommentar

Partiet Nasjonal Front (FN) på ytre høyre fløy under ledelse av Marine Le Pen er størst blant velgerne i Frankrike. I første valgomgang 6. desember satte partiet en alle tiders topp med 27,83 prosent av stemmene. I seks av de tretten landsdelene fikk FN flest stemmer. Likevel er partiet maktesløst. I andre valgomgang søndag vant de ikke makta i noen landsdel.

I Nord-Pas-de-Calais-Picardie, helt i nord, måtte Marine Le Pen se seg slått av de konservative Republikanerne. Det samme måtte hennes niese, Marion Maréchal-Le Pen, i Provence-Alpes-Côte d?Azur, i sørøst. Begge hadde fått mer enn 40 prosent av stemmene i første omgang. Sosialistpartiet (PS), som begge steder kom på tredjeplass i første omgang, trakk i begge landsdeler sine valglister før andre omgang, og statsminister Manuel Valls oppfordret partiets velgere der til å stemme mot FN, det vil si å holde seg for nesa og stemme på Republikanerne.

Valgdeltakelsen gikk opp ti prosent fra første til andre omgang. Mange som ikke gadd å stemme i første lot seg skremme til å stemme i andre, mange av dem mot FN. Men også FN fikk flere stemmer i andre enn i første omgang, ikke mindre enn 6,8 millioner. Man må tilbake til president-valget i 2002 for å finne noe liknende. Da gikk velgerne på venstresida til urnene for å stanse grunnleggeren av FN, den nå utstøtte Jean-Marie Le Pen, faren til Marine, og stemte på den konservative Jacques Chirac.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den såkalte «republikanske fronten» av konservative og sosialister, samt oppskremte velgere, har lagt en «smittevern-ring» rundt FN, som fortsatt klarer å utestenge partiet fra politisk makt. Le Pen snakket valgnatta om «baktaling og ærekrenking avtalt i Republikkens forgylte palasser». Rollen som utstøtt offer passer partiet ypperlig. Og spørsmålet er hvor lenge forsvarsverkene mot FN holder.

Nå vant de konservative makta i sju landsdeler, sosialistene i fem og på Korsika vant korsikanske nasjonalister en historisk seier. Dette er slett ikke noe godt utfall for Republikanerne under ledelse av tidligere president Nicolas Sarkozy. For Sosialistpartiet er dette langt bedre enn fryktet, men «ingen grunn til å feire», som statsminister Valls uttalte. PS hadde fram til nå makta i 21 av de gamle 22 landsdelene, som etter en vedtatt reform nå blir til tretten.

Dette var det siste valget før president-valget i 2017. Blant de konservative er det uro og splid, som nesten alltid rundt Sarkozy. Han sikter mot å bli president igjen. Hans «nei-nei», nei til å trekke valglista der de kom på tredje plass og nei til samarbeid mot FN, var omstridt i rekkene. Og nå er det sosialistene som får æren for å ha ofret seg for å stoppe FN.

Sarkozy la seg i valgkampen tett opptil FN for å tekkes velgerne til høyre, noe som vakte murring blant de mer moderate. Nå advarer enkelte av dem mot å legge vekt på andre valgomgang, fordi PS trakk listene i to landsdeler. Ser man på første omgang er et maktskifte neste år i fare. De konservative kan falle ut etter første valgomgang av president-valget og måtte velge mellom Marine Le Pen og François Hollande. Derfor er det farlig å overlate velgerne i midten til PS og Hollande, mener de.

Utålmodige Sarkozy vil nå framskynde primærvalget i partiet, som var planlagt til november 2016, før utfordrerne har bygd seg opp. Men hans utfordrere ønsker et ordskifte om det politiske grunnlaget først. Blant dem finner man de to tidligere statsministrene François Fillon og Jean-Pierre Raffarin og ordføreren i Bordeaux, Alain Juppé, som var statsråd mens Sarlozy var president. Disse tilhører de mer lyseblå konservative. Raffarin vil også samarbeide med de regjerende sosialistene mot FN, «som utgjør en felles motstander», sier han.

For Hollande, Valls og PS ser nå framtida lysere ut enn like før valget. Hollande, som har vært gjennom en dyp bølgedal i oppslutning blant velgerne, kommer nå ganske sikkert til å stille til gjenvalg i 2017 uten å møte motstand i egne rekker. Etter islamistenes massemord i Paris 13. november har han stått fram som mer av en statsmann. Den verdensomspennende avtalen om klima, som ble vedtatt i Paris under dette valget, er også en stor diplomatisk seier for Frankrike, som gir presidenten litt glans å sole seg i.

Men Nasjonal Front er en utfordrende flokk som ikke forsvinner med det første. De vant ikke nå, men de er på frammarsj. Da må imidlertid PS og Hollande, ja også Republikanerne og Sarkozy, komme opp med politiske svar for å slå dem tilbake. Frankrike må få fart på økonomien og skaffe arbeidsplasser. Folket må få tilbake framtidshåpet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook