Lea, Synne

- Hvordan ble du forfatter?

- Jeg begynte å skrive da jeg ble syk og ikke kunne bevege meg noe særlig lenger. Da ble det å skrive min bevegelse, språket som en kropp nesten. Det ble en måte å oppleve, huske, tåle. På den tiden hadde jeg litt kjærlighetssorg, for alt jeg var så glad i i livet mitt som jeg mistet da, og det var godt å bli så glad i noe annet, som jeg ble i skriving. 

- Hva er din beste leseropplevelse?
- Jeg synes stadig jeg har mange små, sterke leseropplevelser. Som første gangen jeg leste Marguerite Duras for et år siden da jeg var i Paris, Lukas Moodyssons dikt, begynnelsen på «Fred» av Garborg, og som da min mor leste «Brødrende Løvehjerte» for søsteren min og meg da jeg var liten, og søsteren min alltid måtte lese begynnelsen, fordi moren min gråt av den. Jeg leste lite da jeg var yngre. Jeg syntes det var vanskelig å lære å lese. Jeg løp i stedet. Men nå leser jeg mye, mest dikt.

- Hvordan liker du å jobbe?
- Jeg skriver mye fritt. En blanding av dagbok, lek og utforskning av språk og stemninger, tanker og bilder. I blant synes jeg at jeg skriver alltid, også når jeg verken har penn og papir eller pc med meg. Jeg har ikke så mye tid hver dag jeg har mulighet til å skrive, så jeg har skriften mye med meg i tankene uansett. Når jeg får sitte og skrive fritt, være tilstede i språket, er det en måte å bli jevnaldrende med meg selv på, en måte å hvile på.

(Dagbladet.no 07.11.2005)