SAVNER EN UTTALELSE:  - I debatten knyttet til seksuell trakassering og dårlige holdninger til kvinner i politiet, savner jeg en uttalelse fra ledernivå, skriver enda en anonym politibetjent. Det har foreløpig vært stille på toppen i Politidirektoratet. Bildet viser Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Foto: Lars Eivind Bones
SAVNER EN UTTALELSE: - I debatten knyttet til seksuell trakassering og dårlige holdninger til kvinner i politiet, savner jeg en uttalelse fra ledernivå, skriver enda en anonym politibetjent. Det har foreløpig vært stille på toppen i Politidirektoratet. Bildet viser Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Ledelsen i politietaten har inntatt en naiv og ignorant holdning til en tilsynelatende ikke-eksisterende ukultur

Hvis vi skal kunne gjøre noe med problemet i politiet, så må i det minste lederne i etaten anerkjenne at vi faktisk har problemer.

Meninger

Jeg tar av meg hatten for de to kvinnelige politibetjentene som endelig turte å sette ord på en problematikk i politiet som er særdeles viktig å få frem i lyset. Innlegget til Nina Skarpnes, rektor ved politihøyskolen i Oslo, viser dessverre den realiteten som vi møtes med fra ledelsen i politietaten. En naiv og ignorant holdning til en tilsynelatende ikke-eksisterende ukultur i politiet, med grobunn i en flokkmentalitet som er direkte skremmende.  

Jeg mener at det, i tillegg til seksuell trakassering, også foreligger et generelt holdningsproblem til kvinner i etaten. Dette fikk jeg selv kjenne på kroppen da jeg fikk beskjed fra en mannlig kollega at gravide ikke hadde noe i etaten å gjøre, og at jeg måtte håpe på at vedkommende ikke ble leder i fremtiden fordi det ville medføre at han aldri ville ansatt meg. Dette med bakgrunn i min tidligere graviditet og det faktum at jeg kunne bli gravid i fremtiden også. En graviditet skaper tross alt bare bryderi og pes for arbeidsgiver, og er et uttrykk for at jobben ikke er så viktig. Denne åpenbare trakasseringen ble overhørt av en annen mannlig kollega av meg. Hans kommentar til dette utsagnet var at det var greit å ha sånne meninger, man måtte bare ikke si det høyt. Og det er et klart eksempel på hvordan politikulturen fungerer i praksis, en flokkmentalitet som i tide og utide gir seg uttrykk gjennom slike oppgulp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjedde da jeg tok opp dette med min nærmesteleder? Absolutt ingenting. For ordens skyld har jeg også opplevd de samme type holdningene fra kvinnelige kollegaer, som har uttrykt en negativ holdning til kvinnelige kollegaer som blir gravide "med en gang" de får en fast jobb. For man må jo tross alt vise frem ferdigheter og engasjement for den jobben man har tiltrådt i, gjerne i flere år, før man begynner å bli gravid.  

Denne negative holdningen til kvinner i politiet er det dessverre ikke første gangen jeg har møtt på. Jeg har flere ganger sett eksempler på dette. Et eksempel finner vi blant annet fra bladet "Politiforum". I politiforums utgave nummer ni i 2013 hadde Silje Fekjær et interessant innlegg om hvorfor kvinner er underrepresentert i ledelse og i operativt arbeid i politiet. Jeg tenker at lensmann Svein Engens kommentar til hennes innlegg, i utgave ti i 2013, tydelig viser en oppfatning og en holdning til kvinnelige politibetjenter som han dessverre deler med flere.  

Og da er det kanskje ikke så rart at vi kvinner styrer unna den operative tjenesten? For vi må tross alt hele tiden vise at vi er gode nok, at vi egner oss til å jobbe side om side med våre mannlige kollegaer selv om vi også en gang var stolte eiere av et vitnemål fra PHS. 

Ifølge Svein Engen er ikke vi kvinner robuste nok til å takle den tøffe tjenesten på gata. Han mener at det er de "misvisende" lave fysiske opptakskravene som kan være en mulig årsak til at kvinner ikke finner seg til rette. Allerede her sporer han av med å peke på at problemet må være knyttet til kvinners tilsynelatende underlegne fysikk og vår manglende refleksjon rundt dette. Videre peker han på verneutstyr som henger på "halvatten" når vi driver med skytetrening og små kvinnelige fingre som ikke når frem til avtrekkeren. For det er jo våre dårlige kroppsmål som er årsaken til problemet, ikke det faktum at utstyret vi får utdelt ved skytetrening tilsvarer størrelse XL for menn. Når til og med mine mannlige kollegaer har problemer verneutstyret, sier det seg selv at det ikke er oss kvinner som er problemet.

Problemet er at ingen har tatt hensyn til at ikke alle i politiet veier 80 kg og er 180 cm høy, og det faktum at kvinneandelen i politiet er høyere enn på 70-tallet. Det mest skremmende i innlegget er hans forslag om at det må stilles krav til vekt og høyde for dem som søker på PHS. Det faktum at det vil filtrere bort personer som av for eksempel etniske årsaker, er ikke så nøye. Høyde og vekt er tross alt det viktigste utgangspunktet for å gjøre en god jobb som politiet?
 
Evnen til kommunikasjon virker mindre viktig og blir nesten sett på som svada fra PHS. Engens innlegg er bare et av mange tilfeller jeg har vært borti, som viser en holdning til at vi politikvinner i utgangspunktet ikke er gode nok.  

I debatten knyttet til seksuell trakassering og dårlige holdninger til kvinner i politiet, savner jeg en uttalelse fra ledernivå. Hvis vi skal kunne gjøre noe med problemet, så må i det minste lederne i etaten anerkjenne at dette faktisk er et problem. De må også tørre å engasjere seg i denne debatten, slik som hele fem anonyme varslere har gjort så langt. Jeg mener det er aktuelt å se på hvordan politietaten bedre kan ivareta sine kvinnelige kollegaer, for her har vi dessverre en lang vei å gå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook