Kinas president Xi Jinping

Leder på ubestemt tid

Vil Kinas Xi Jinping «ta en Putin» – bli sittende ved makta utover sin tilmålte periode? Spekulasjonene har begynt, skriver Inger Bentzrud .

Kommentar

Kinesiske ledere skal ikke sitte lenger enn 10 år. Det er delvis regulert av grunnloven og delvis av uskrevne lover innført av Deng Xiaoping som ville forhindre at en ny Mao skulle opphøyes til enehersker og monopolisere makta i toppen av Kommunistpartiet. Det innebærer at nåværende president Xi Jinping skal erstattes i 2022. Men allerede nå verserer ryktene om at han akter å bli sittende.

Det er særlig i USA at spekulasjonene florerer. Både avisa New York Times og tidsskriftet Foreign Policy har omtalt mulighetene for at det ikke blir utpekt noen etterfølger med det første. Signalene om et kommende maktskifte kan ventes å bli en smule mer håndfaste i slutten av denne måneden. Da skal sentralkomiteen i partiet ha et plenumsmøte i Beijing. Dette møtet skal starte forberedelsene til partikongressen i 2017. Der skal arverekka være klar, etter vanlig prosedyre.

Jeg satt i salen i Folkets store hall på partikongressen i 2007 da det kommende lederskapet i Kina, Xi Jinping og Li Keqiang, defilerte foran et pressekorps som hadde gjettet på ulike nye ledernavn i ukevis. Det var en bisarr forestilling. Plutselig gikk døra opp og inn marsjerte ni menn i 50-60-årsalderen med make dresser og samme svartslikkede hårfrisyre. De stilte seg opp for fotografering foran et gigantmaleri av Den kinesiske mur. Ingen fikk stille spørsmål. Men av rekkefølgen i innmarsjen kunne man «lese» maktkonstellasjonen mellom medlemmene i politbyråets faste komité og det kommende lederskapet. Daværende president Hu Jintao skulle styre i fem år til før han i 2012 skulle overlate jobben til Xi Jinping. På neste års partikongress – de avholdes bare hvert femte år – er det ventet at Xi på samme måte skal presentere den som skal overta i 2022.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ethvert maktskifte i Kina er omgitt av hemmelighetskremmeri, selv om det følger kjente ritualer. Her foregår ingen valgkamp; vanlige folk har jo ikke stemmerett. Ingen pressedekning av potensiell maktkamp innad i partiet, ingen offentlig meningsutveksling om politikken overhodet. Tidligere Kina-korrespondent for Financial Times, Richard McGregor, beskriver seansen slik i boka The Party–The Secret World of China’s Communist Rulers: «Å følge dette dramaet har for det meste av tida vært som å stå utenfor et stort, befestet slott omgitt av vollgraver og vakter, og se lysene bli slått av og på og besøkende ført inn og ut.»

Å dekke kinesisk politikk handler mye om anonyme kilder, men nesten like mye om vidløftige teorier og konspirasjoner. Anerkjente sinologer ved utenlandske universiteter og tenketanker bidrar til erfaringsbaserte spekulasjoner. Nå har flere påpekt at Xi Jinping ennå ikke har begynt å trene opp noen potensielle arvtakere. Xi tilhører femte generasjon i Kinas lederskap; han har ennå ikke sett seg ut noen kandidater fra sjette eller sjuende generasjon, sies det.

Hvis han utsetter å presentere etterfølgeren til etter partikongressen i 2017, kan det bety at han vil kjøpe seg tid til å teste ut flere mulige kandidater, samtidig som han sørger for at hans egen makt ikke glir over til den ventende lederen. Men eksperter sier til New York Times at dette kan medføre år med konflikter og uro i partiet fordi potensielle kronprinser nødvendigvis vil slåss om toppjobben. I tillegg kommer altså spekulasjonen om at Xi Jinping vil beholde makta selv.

Det er ingen hemmelighet at Russlands Vladimir Putin har en høy stjerne i dagens Kina. Særlig blant nasjonalistiske krefter blir han beundret for å vise muskler overfor USA. De sammenlikner det kinesiske lederskapet med Putin og mener at Beijing er for ettergivende. Det er også kjent at Xi selv nærer beundring og sympati for Russland, russisk kultur og historie. Men han advarer alltid mot Mikhail Gorbatsjovs politikk, som han mener la grunnlaget for Sovjetunionens oppløsning. Putin er derimot en leder etter Xis hjerte. Nå gror det politiske, økonomiske og strategiske forholdet mellom Russland og Kina stadig tettere.

Selv om Kina har en president og en statsminister, styres landet av et kollektivt lederskap, i det daglige av politbyråets faste komité, som under Xi Jinping er redusert fra ni til sju medlemmer. Det spekuleres på om Xi vil velge å følge Deng Xiaopings forskrift og gå av som president etter ti år, men beholde den innad sett viktigere jobben som partisekretær. Han kan til og med tenkes å gjenopplive jobben som partiformann. Dette var Maos offisielle stilling. Tittelen og maktkonsentrasjonen ble avskaffet etter Maos død. Deng Xiaoping ønsket å forhindre en ny diktator på livstid etter Mao. Derfor sørget han for å innføre det kollektive lederskapet og avskaffe posisjonen som partiformann. Men det var før Xi Jinpings klatret opp til maktens høyder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook