Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

Ledere i ubalanse avgjør om det blir krig

To land i ubalanse og med pressede ledere avgjør om det blir krig. Samtidig utgjør USA under Trump en stadig større risiko og trussel mot norske interesser.

ANSIKT MOT ANSIKT: En helt uforutsigbar Donald Trump og Irans pressede president Hassan Rouhani avgjør om fiendtlighetene trappes og om det blir en ny krig i Midtøsten. (AP Photo)
ANSIKT MOT ANSIKT: En helt uforutsigbar Donald Trump og Irans pressede president Hassan Rouhani avgjør om fiendtlighetene trappes og om det blir en ny krig i Midtøsten. (AP Photo) Vis mer
Meninger

Verden holder pusten. Fordi en ubalansert president og et presset prestestyre skal avgjøre om det blir krig. Norge er mellom barken og veden fordi vår viktigste allierte ikke lenger følger de internasjonale spillereglene.

Etter USAs henrettelse av den iranske generalen Qasem Soleimani og Irans rakettangrep på to amerikanske militærbaser i Irak, er det uhyggelig stille. Det store spørsmålet er selvsagt: Vil begge parter si at nok er nok, eller er en eller begge klare til å trappe opp fiendtlighetene? Svaret på det spørsmålet avgjør om vi får en ny krig i Midtøsten med konsekvenser ingen kan overskue i dag.

Optimistene peker på at partenes språkbruk foreløpig er nokså dempet. President Donald Trump har ikke kommet med noen bombastiske uttalelser etter det iranske angrepet, men uttalt at «alt står bra til». Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif har på sin side sagt at Iran har gjennomført et likeverdig motangrep, og at landet «ikke ønsker noen eskalering eller krig», men at det vil forsvare seg mot enhver aggresjon.

Det kan tyde på at både USA og Iran behersker seg og vil unngå eller utsette en videre opptrapping som raskt kan utløse en storkrig. Problemet er at begge land har lederskap som på hver sin måte er ustabile. De amerikanske sanksjonene mot Iran har hatt ødeleggende virkning på landets økonomi og derfor på levekårene for folk flest. Det er en betydelig indre misnøye i Iran, skjønt droneangrepet midlertidig har sveiset landet sammen igjen.

President Trumps politiske stil er etter hvert godt kjent. Hans utenrikspolitikk mangler indre strategisk sammenheng og er derfor helt uforutsigelig. Selv ikke hans nærmeste medarbeidere klarer å følge presidentens krumspring og omgang med politisk og militært sprengstoff. Presidenten selv mener hans uforutsigbarhet er en styrke fordi han kan overraske fienden. Men den innebærer også at politikken er uten rammeverk og strategisk retning, og derfor nesten umulig å kommunisere.

Norge har 70 soldater i Irak som opplevde Irans rakettangrep på nært hold. Regjeringen sitter nå stille, holder pusten og venter på USAs neste trekk og hva regjeringen i Irak konkluderer om de fremmede styrkene i landet. Det viser det dilemma Norge er kommet i. Sikkerhetspolitisk og militært er vi helt avhengige av USA. Samtidig utgjør USA under Trump en stadig større risiko og trussel mot norske interesser. Det er en tung og skjev bør å bære.