FORAN UNDERGANGEN: Frankrikes statsminister, Manuel Valls, hos presidenten i Algérie, Abdelaziz Bouteflika. «Båndene mellom Frankrike og Algérie er sterke», skrev Valls under dette avslørende bilde før han sendte det ut. Bildet er fra Twitter-kontoen til Valls. 
FORAN UNDERGANGEN: Frankrikes statsminister, Manuel Valls, hos presidenten i Algérie, Abdelaziz Bouteflika. «Båndene mellom Frankrike og Algérie er sterke», skrev Valls under dette avslørende bilde før han sendte det ut. Bildet er fra Twitter-kontoen til Valls. Vis mer

Lederens fortapte blikk

Enden er nær; så mye er sikkert. Det meste ellers er høyst usikkert: Økonomi i krise, maktkamp på toppen, algerierne lever i spenning, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Nei, det kan ikke fortsette som før. Ingen utenforstående er sikre på hvem som egentlig styrer Algérie, Afrikas største land og verdensdelens nest sterkeste militære makt, etter Egypt. 79 år gamle president Abdelaziz Bouteflika har knapt vist seg offentlig etter sitt andre hjerneslag i 2013. Siste gang han snakket offentlig var 8. mai 2012. Han reiser ikke rundt i landet, og når han er i utlandet er det bare for å få medisinsk behandling i Frankrike. Ingen utenforstående vet hvor mange timer han er våken hver dag. Når han sitter, er det i rullestol. Pasientjournalen hans hører til statshemmelighetene.

Før dette, i 2005, fikk han offisielt behandling for magesår i Frankrike. Men han var lenge ute av syne og måtte til ny behandling. Mange hevder det var kreft.

Ingen har adgang til presidenten nå utenom hans bror Said og Ahmed Ouyahya, hans stabssjef, så algeriere vet ikke om han er klar over alt som foregår i landet eller om nyheter når ham, hevder Lounès Guemache, redaktør for nettstedet Tout Sur L’Algérie.

Men 10. april fikk de se et bilde. Frankrikes statsminister, Manuel Valls, var på offisielt besøk og møtte Bouteflika. Som Valls pleier, kvitret han ut et bilde av seg i samtale med verten på sin mikroblogg med litt tekst om samarbeidet mellom de to landene. Valls sitter der smilende, mens Bouteflika med et fortapt blikk stirrer ut i intet og kjeven henger som om den var ute av ledd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avisa El Watan skrev: «Besøket av Valls har gjort slutt på ei løgn. Dette som noen trodde, mistenkte og fryktet, har vist seg å være ei smertefull sannhet. Presidenten er veldig sliten. Og det er derfor helt legitimt å stille seg spørsmålet om hvem som styrer Algérie og hvor lenge denne tilstanden vil vare.»

De regjeringsvennlige avisene har brukt gamle bilder av en smilende Bouteflika når de skriver om nye hendelser. I november skrev 19 av hans tidligere medarbeidere, deriblant statsråder og frigjøringshelter, et brev til Bouteflika og ba om å få møte ham. De fikk aldri svar.

Fra Algérie frigjorde seg fra Frankrike i 1962 har lederne hatt sin legitimitet fra frigjøringskrigen. Bouteflika gikk 19 år gammel inn i Fronten for Nasjonal Frigjøring (FLN). Han ble valgt til president i 1999. I 2014 ble han valgt for fjerde gang med over 80 prosent av stemmene uten å føre valgkamp, kanskje på grunn av helsa. Valget ble ansett for stort sett rettferdig. Vil han, eller de som står bak ham, prøve på gjenvalg i 2019? Nå er det ingen frigjøringskrigere igjen. Overgangen kommer.

I det særegne regimet har partiet, altså frigjøringsfronten FLN, og de væpnede styrkene vært tett sammenvevd. De militære og sikkerhetsstyrkene har ofte fått det siste ordet i politikken, men bare unntaksvis styrt egenhendig. I 1991 vant Den Islamske Redningsfronten (FIS) første omgang av det første frie parlamentsvalget og truet det sekulære regimet i det muslimske landet. De militære gjorde statskupp og avlyste andre valgomgang. Det utløste en forferdelig borgerkrig mot væpnede islamister som varte til 2002. Algirerne var de første som møtte nåtidas ytterliggående islamister i krig; det kostet ifølge usikre anslag 150 000 tusen liv.

Bouteflika styrte på slutten av blodbadet, og han lovte et mer sivilt styre. Det var ikke lett. Sikkerhetstjenesten, Departementet for Etterretning og Sikkerhet (DRS), hadde under borgerkrigen utviklet seg til en stat i staten. «Våren» i nabolandet Tunisia i 2011 fikk algirerne ut i gatene med krav om demokratiske reformer og skapte panikk i regimet. Bouteflika lovte reformer og ny grunnlov. Men med borgerkrigen frisk i minnet og villskapen i Libya, Egypt og Syria svant lysten på opprør blant algerierne. Algérie følte seg kringsatt av fiender. Så kom islamistenes angrep mot gass-anlegget i In Aménas, hvor Statoil deltok, i 2013.

Først nå i januar sparket Bouteflika general Mohamad Mediène, fryktet som «Tawfik», som i 25 år hadde ledet de hemmelige tjenestene. DRS ble delt i tre. Ny grunnlov ble vedtatt 7. februar. Opposisjonen avviser reformene som demokratisk sminke. Uansett har regimet på sitt vis forberedt en overgang.

Fra 2014 til i dag er oljeprisen mer enn halvert. Algérie har tapt 70 prosent av inntektene fra olje- og gass. De utgjør 97 prosent av inntektene fra utlandet og 60 prosent av inntektene i statsbudsjettet. Før kunne Staten dele ut disse pengene rundhåndet. Hva nå? Resten av næringslivet er lite utviklet.

Duften av undergang og overgang, spenning og frykt henger over Algérie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook