NY LEDER: Une Aina Bastholm var Rasmus Hanssons foretrukne makker i lederduoen. Hun ble valg som ny talskvinne med god margin. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
NY LEDER: Une Aina Bastholm var Rasmus Hanssons foretrukne makker i lederduoen. Hun ble valg som ny talskvinne med god margin. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Lederstrid i miljøpartiet

Tross Rasmus Hanssons kløning, kom hans fløy styrket ut av helgas landsmøte.

Kommentar

Det som kunne blitt et landsmøte hvor Miljøpartiet De Grønne (MDG) hyllet seg selv, endte i et rabalder om ledervervene og en tilnærmet mistillit til talsperson Rasmus Hansson.

Det hadde ikke trengt å bli slik. På ekstremt kort tid har partiet etablert seg i norsk politikk, med representasjon på Stortinget og et solid lokalvalg i 2015, med byrådsmakt i hovedstaden og en alltid smilende Lan som fyrtårn. En sjelden suksesshistorie.

Likevel måtte Hansson bruke landsmøtetalen til forsvare seg mot anklagene fra urokråka Hilde Opoku, avtroppende kvinnelig talsperson i partiet. Hun malte et bilde av en leder som hadde mistet kontakten med «grasrota» i partiet; som hadde blitt for orientert mot prosessene i Oslo og det løpende arbeidet på Stortinget.

Den samme skillelinjen ble løftet fram i kampen om hvem som skulle bli Opokus arvtaker. Som andre grønne partier er MDG tuftet på et anti-hierarkisk og maktskeptisk fundament. Et resultat av det er at partiet har to talspersoner, framfor en leder.

I helgen sto striden mellom Une Aina Bastholm, den 30 år gamle vararepresentanten på Stortinget, og den 46-år gamle partiveteranen, Hilde Lengali.

Hanssons foretrukne makker var Bastholm, noe som ble brukt for alt det var verdt av Lengalis støttespillere. Hennes påståtte overlegne kontakt med grasrota var imidlertid mer retorikk enn en speiling av faktiske forhold. Selv om Lengali har vært aktiv også lokalt, har hun også hatt lederverv i organisasjonen siden 2009 og er dermed ikke utelukkende en opposisjonell fra grasrota. Og selv om Bastholm har jobbet på Stortinget har hun også vært med å bygge MDGs lokallag rundt i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siden av personforskjellene, sto den egentlige striden mellom by og land og mellom de såkalte «realosene» og «fundisene». Bastholm representerte realosene, som søker makt og konkrete resultater. Fundisene, representert ved Lengali, er mer opptatt av at partiet skal demonstrere de riktige grønne verdiene i alt partiet gjør og er mer opptatt av en fundamental samfunnsomveltning enn å kutte klimagassutslipp stegvis.

Så selv om Lengali, som til daglig er leder for Steinerskolenes foreldreforbund, ikke er alene om å representere grasrota, er hun mer opptatt av gressets egenverdi enn Bastholm. Denne fløyen, som dominerte partiet da det enda var en marginal størrelse i norsk politikk, er nå på vikende front. Det er bred enighet i partiet om Rasmus Hansson-linja.

Bastholm var derfor enstemmig innstilt til vervet og var soleklar favoritt før valget. Derfor var det så overraskende at Hansson sa at han ikke ville fortsette om ikke Bastholm ble valgt. Det hadde ingen annen effekt enn å undergrave både Bastholm og hans egen legitimitet.

Flere oppfattet det som at «partiet ble holdt gissel rett før valget», som Opoku formulerte det på Twitter. Det resulterte i at 67 delegater leverte blank stemme i valget til mannlig talsperson, hvor Hansson sto uten motkandidat. Lengali fikk til sammenlikning 58 stemmer mot Bastholms 142 i valget til talskvinne.

Trolig skyldes Hanssons manøver uproff håndtering fra et ungt parti og en terget mann, som ikke kunne utstå tanken på å samarbeide med Lengali; en kandidat som setter Støre i skammekroken når det kommer til luftige og vage formuleringer, og i å sette dialog over resultat.

Selv om MDG er blitt betydelig mer profesjonelt de siste årene, har det en lang vei å gå og flere tunge veivalg står foran dem. I helgen ble det diskutert hvor bredt partiet bør bli.

På den ene siden forstår partiet at de må få bedre politikk på andre områder enn klima og miljø, noe arbeidet med nytt partiprogram illustrerer viljen til å få til. Men det kommer med en kostnad. Forslaget om å svekke sykelønna og innføre heldagsskole kan støte bort flere velgere enn de vinner.

Det sympatiske trekket ved partiet i dag, at det ikke gifter seg med virkemidlene, kan med tida bli et irriterende moment for mange velgere, som opplever at de ikke vet hvor de har partiet i saker som er viktige for dem, som i skattepolitikken.

Om partiet skulle breie seg ut også i kommunikasjonen til velgerne, står de også i fare for å underkommunisere det som er deres forse, klima og miljø.

Det som er sikkert, er at realosenes seier over fundisene, personifisert med Bastholms seier over Lengali, vil gjøre partiet til et mer profesjonelt, spiselig og effektivt parti. At dypøkologien og kapitalismekritikken dermed forsvinner i bakgrunnen, er nok heller ingen ulempe for verken partiet eller landet.

MERK: I en tidligere versjon av denne kommentaren sto det at Hilde Lengali var steinerskolelærer, og teksten kunne tolkes dithen at hun ikke representerte grasrota i partiet, og at hun var tilhenger av astrologi. Det stemmer ikke. Lengali er ikke steinerskolelærer, men leder for Steinerskolenes foreldreforbund. Hun er heller ingen tilhenger av astrologi. Lengali har også vært aktiv i lokalpolitikken for MDG lenge, noe som gir henne hevd på å representere grasrota. Jeg fastholder imidlertid at hun ikke representerer grasrota noe mer enn Bastholm, noe som blant annet kommer til uttrykk i Bastholms overlegne seier i valget om å bli kvinnelig talsperson.