ÅPEN RØYKING: Bør dette være lov i Norge? Bildet er fra en coffee shop i Amsterdam, der bruken av marihuana er legalisert for byens egne innbyggere. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ÅPEN RØYKING: Bør dette være lov i Norge? Bildet er fra en coffee shop i Amsterdam, der bruken av marihuana er legalisert for byens egne innbyggere. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Legalisering ingen løsning

En grunnleggende spilleregel er at man følger samfunnets lover.

Meninger

Sturla Haugsgjerd oppfordrer i en kronikk i Dagbladet søndag 6. mars at de som har en far, mor, datter, kone, sønn, venn eller kjæreste som har blitt kneblet, stigmatisert, fengslet, torturert eller mistet livet som følge av dagens forbudspolitikk må ta kontakt med ham, slik at våre stemmer kan bli hørt på den internasjonale ruspolitiske arenaen.

Nå har det seg slik at jeg er i den kategorien. Min adoptivdatter er offer for en av narkotikaprodusentenes landminer i Colombia, og min kone er blant de seks millioner colombianere som har måttet flykte fra sine hjem på grunn av de samme gruppene. Så her er mine kommentarer til Haugsgjerd:

Til «Ekko» på NRK tidligere i vinter uttalte du at 90 prosent av narkotikabrukerne ikke trenger noen hjelp og heller ingen formaninger. De klarer seg helt fint, de har bare valgt et annet rusmiddel enn alkohol.

Problemet med resonnementet er at det ikke er slik verden fungerer. En grunnleggende spilleregel på denne skjøre skorpa vi kaller sivilisasjon, er at man følger samfunnets lover. Hvis man er uenig, må man følge vanlig demokratisk prosedyre for å søke å endre dem. Hvis man ønsker å bruke en forbudt substans, og særlig hvis man tilhører de «90 prosent» som ikke er avhengige, må man rett og slett la være inntil det eventuelt blir tillatt. Med viten og vilje å finansiere en slik morderisk industri er dypt egoistisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I intervjuet går du videre inn for avkriminalisering — noe selv The Economist vedgår vil være «good news for the crooks who sell [drugs]».  Du kunne ha gått inn for det alternativet som kunne bidratt til å redusere lidelsene i sør: en legalisering av de «harde stoffene» til en pris som utkonkurrerer mafiaen. Men du velger altså å prioritere interessene til forurettede norske rekreasjonsbrukere.

Selvsagt ville det vært vanskelig å få gjennomslag for noe slikt; på samfunnsnivå blir selv en av ti (hvis nå det skulle stemme) enorme tall og kostnader. I LSE sin nylig utgitte rapport, After the Drug Wars, sies det om legalisering (av cannabis): «[T]he question is really how large the increase [in abuse and dependence] will be, not whether there will be one.» Så verden har faktisk gode grunner til å opprettholde et forbud.

Rapporten slår videre fast at legalisering heller ikke ville vært noen vidunderkur mot kriminalitet. Den viser blant annet til Italia som legaliserte gambling for at ikke inntektene skulle tilfalle mafiaen — bare for å ende opp med at mafiaen både styrket grepet og utvidet markedet etter legaliseringen. Det er derfor denne rapporten tar til orde for å utvide harm reduction-strategien fra å gjelde i brukerenden til å anvendes i hele verdikjeden — altså også i produksjons- og transittfasene.

Den er spekket med sosiale, økonomiske og institusjonelle tiltak som vil kunne redusere de fryktelige konsekvensene av narkotrafikken for produksjons- og transittlandene. Men som enhver som følger denne debatten vet, er dette ikke bare uinteressant for «de 90 prosent» — det er en trussel mot deres eget mål om avkriminalisering.

Det er likevel dette du burde snakket om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook