Lege i trøbbel

Sterk kriminalroman om en lege som blir innblandet i en seriemordsak.

BOK: «Se meg, Medusa» er den fjerde kriminalromanen til Torkil Damhaug, og en klar kandidat i klassen for årets beste norske krim.

Dette er et skrivestykke langt over det gjennomsnittlige, og Damhaug presterer til og med å lage et seriemorderplott som er til å tro på.

En lykkelig mann

Damhaug, til daglig lege og psykiater, har ikke uventet en lege i hovedrollen i boka. Axel Glenne burde være en lykkelig mann: Han tjener godt, har tre flotte barn og en kone som elsker ham, men likevel roter han seg inn i et lidenskapelig forhold til den unge legestudenten Miriam, som skal ha praksisplass på legesenteret. Men, som tittelen antyder, er Axel heller ingen uredd mann: Medusa var gudinnen med et blikk som kunne gjøre folk til stein, og henne utfordret man ikke unødig.

Samtidig med at Miriam kommer inn i livet hans, begynner han å tenke på sin bortkomne tvillingbror Brede, som ble stengt ute fra familien for mange år siden. Og når flere kvinner, alle med tilknytning til Axel, blir drept, er det ikke rart at han begynner å tro at det er Brede som er ute etter hevn. Drapene er svært grotesk utført, og så umenneskelige at de fører til en ny rovdyrdebatt.

Spenning og humor

I tillegg til en svært høy spenningsfaktor glimter Damhaug også til med humor: Beskrivelsen av husundersøkelsen på en gård er en komisk liten perle, skrevet med sans for understatement og uten behov for store fakter. Damhaug har et nyansert språk, noe han bruker til fulle i de forskjellige miljøene handlingen streifer innom. Han er også eksemplarisk tilbakeholden med å avsløre fakta, handlingen tar form gradvis, og vokser fram til en intrige som er helt fullkommen.

«Se meg, Medusa» er en roman om skyld og skyldfølelse, om hevn og raseri, om fantasier og forstyrrelser – mange sterke følelser og sterke opplevelser, også for leseren. Og for alle som er genuint interessert i god krimlitteratur, er denne romanen ikke til å komme forbi.