POSITIVE FUNN: - Forsøk finansiert av legemiddelindustrien hadde 20 ganger større sannsynlighet for å presentere positive funn enn uavhengige forsøk, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
POSITIVE FUNN: - Forsøk finansiert av legemiddelindustrien hadde 20 ganger større sannsynlighet for å presentere positive funn enn uavhengige forsøk, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Pillebruk

Legemiddelbruk anslås å ha blitt den tredje vanligste dødsårsaken i mange vestlige land

I år er det ti år siden Europakommisjonen anslo at legemiddelbruk i EU hvert år forårsaker 197.000 dødsfall.

Meninger

Karita Bekkemellem hevder i Dagbladet 11. januar at hun og hennes kolleger i Legemiddelindustrien (LMI) har funnet både feilkonklusjoner og ubalanse i min dokumentarbok «Pillebefinnende». Interessant i så måte er det at hun ikke nevner eksempel på en eneste feilkonklusjon eller ubalanse. Det har heller ingen andre journalister eller bokanmeldere gjort i de fem månedene som har passert siden «Pillebefinnende» ble utgitt.

Som Bekkemellem kanskje vil ha fått med seg, har boken tvert om høstet bred anerkjennelse i legemedisinske tidsskrifter nettopp for sin kildebruk, sin balanse og sine konklusjoner.

Dessverre er det stor grad av enighet internasjonalt om at halvparten av studiene/forsøkene som ligger til grunn for legemidler, aldri blir publisert. Vel så alvorlig er det at mye av den publiserte forskningen dessverre viser seg å ha blitt manipulert på ulike måter. Det er derfor den anerkjente legen, forfatteren og publiseringsforkjemperen Ben Goldacre åpner sin dokumentarbok «Bitter pille» med den bedrøvelige setningen «Legevitenskapen er ødelagt».

I 2007 ble det presentert en studie av alle de 192 publiserte forsøkene som var utført for å avklare effekten av å bruke et statinpreparat. Konklusjonen var at forsøk finansiert av legemiddelindustrien hadde 20 ganger større sannsynlighet for å presentere positive funn enn uavhengige forsøk. Det betyr dessverre i klartekst at mye av den forskningen som moderne legemiddelproduksjon baserer seg på, ikke har noe med vitenskap å gjøre.

Bekkemellem gir inntrykk av at nesten alle data fra kliniske studier nå blir offentliggjort. Jeg viser i boken blant annet til en studie fra 2016, hvor det konkluderes at bare 13 prosent av slike studier ble innrapportert til nettstedet ClinicalTrials.gov innen den lovpålagte fristen på to år.

Legemidler har, som jeg påpeker i bokens forord, reddet livet til millioner av mennesker. Problemet er at legemiddelbruk samtidig anslås å ha blitt den tredje vanligste dødsårsaken i mange vestlige land, så som i Danmark.

I år er det ti år siden Europakommisjonen anslo at legemiddelbruk i EU hvert år forårsaker 197.000 dødsfall og påfører medlemslandene en samlet årlig kostnad forbundet med bivirkninger på 79 milliarder euro.

Karita Bekkemellem og Legemiddelindustrien bør i mine øyne prise seg lykkelig over at få norske medier foreløpig har etterprøvet den formidable dokumentasjonsgraden i «Pillebefinnende». Jeg har samtidig stor forståelse for at Bekkemellem hittil har avvist alle invitasjoner til debatt om de problemene man står overfor. Det ville også jeg gjort i hennes sted. Da vil hun for eksempel måtte svare på hva det kan komme av at legemiddelindustrien er blitt ilagt 35,7 milliarder dollar i bøter for lovbrudd de siste 25 årene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.