Legene trodde Bjørneboe skulle dø

Led Jens Bjørneboe av en dødelig sykdom da han tok sitt eget liv i mai 1976? Dette blir hevdet av Bjørneboes nevø, Sven Kærup Bjørneboe, i biografien «Onkel Jens», som utgis i høst. Det som er sikkert, er at Bjørneboe året før han døde, led av en alvorlig tarmbetennelse.

Bjørneboe forteller videre at han «har mistet enhver interesse for alkohol» og fortsetter: «Jeg har mistet interessen for whisky'en min - jeg gikk (ifølge vitner) ned fra 2- 3 flasker om dagen ned til null, helt plutselig, - og aldeles uten abstinens-symptomer, predeliriske opplevelser eller noen som helst form for ubehag. Jeg føler meg helt klar og våken, og resten av mine jordiske dager har jeg i sinne å tilbringe i våkenhet - uten lokalbedøvelse eller narkose.»

«I grenselandet»

Bjørneboe skriver i selvbiografien sin at opplevelsen «i grenselandet» bare hadde gjort ham mer egnet til å starte sitt arbeid med «frihetens og godhetens historie, om hva jeg tror på». Det anså han som en plikt, og «det er sånt man helt enkelt ikke gjør, å dø ifra sine plikter. Man skal ikke gi etter for alle fristelser».

Bjørneboe skriver ikke noe om at han led av en dødelig sykdom i brevet han etterlot seg da han begikk selvmord 9. mai 1976. Til Brikt Jensen skrev han noen måneder tidligere: «Herren vet hvor lenge jeg skal holde på her på planeten, men jeg tror det blir lenge, - temmelig mange år til, og jeg vil ha hvert eneste sekund med meg, i håp om en gang å bli eldre og klokere, - og så naturligvis bli flinkere til å skrive.»

- Alt står i boka

- Håper på respekt og kjærlighet


Kan ikke bekrefte dødelig sykdom

EN PLIKT: Jens Bjørneboe skriver i selvbiografien sin at opplevelsen «i grenselandet» bare hadde gjort ham mer egnet til å starte sitt arbeid med «frihetens og godhetens historie, om hva jeg tror på». Det anså han som en plikt.Foto: SCANPIX