Leger Med Grenser?

KRIGEN I AFGHANISTAN: Det er så man får lyst til å gråte. Styreleder i Leger Uten Grenser Øyunn Holen skriver i Dagbladet 30.8 at de norske militære styrkene i Afghanistan bryter Genèvekonvensjonen når de på oppdrag fra FN prøver å hjelpe Afghanistans demokratisk valgte regjering med å bygge et tryggere og mer stabilt samfunn for landets innbyggere.

Leger Uten Grenser har på sin side ikke vært i Afghanistan siden 2004, fordi de anser sikkerhetssituasjonen for utrygg. Jo takk, den er det. Min bakgrunn for å reagere på Holens innlegg er at jeg selv har tjenestegjort i de norske styrkene i Afghanistan. I 2006 jobbet jeg ved et militært sykehus hvis hovedoppdrag var å behandle syke og skadede fra de militære styrkene i området. Vårt andre oppdrag var å samarbeide med afghanske sivile myndigheter for å se om vi på noen måte kunne hjelpe dem i deres arbeide. Andre får bedømme i hvor stor grad vi lykkes. Men jeg vet med sikkerhet at vårt arbeid de seks månedene jeg var der i 2006 reddet livet til to afghanske barn. I tillegg behandlet vi et hundretalls voksne afghanere. Våre besøk på et lokalt sykehus flere ganger i uken, hvor våre leger støttet afghanske leger i deres arbeid var også utbytterikt faglig for begge parter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holen skriver at hele vår norske militære strategi i Afghanistan strider med Genèvekonvensjonen. Samtidig finner Leger Uten Grenser ikke selv det forsvarlig å sende eget personell landet. Jeg vurderte etter å ha lest Holens innlegg å trekke min månedlige støtte til Leger Uten Grenser – det tok meg heldigvis bare et nanosekund å slå den tanken fra meg, for arbeidet deres er svært viktig og jeg beundrer alle organisasjonens medarbeidere for den jobben de gjør, og de ofre de gjør når de velger å dra ut i felt.

Hovedmotivasjonen hos de fleste nordmenn som drar til Afghanistan er å være med på å gjøre livet for Afghanistans befolkning tryggere og bedre. Boring av brønner, behandling syke barn og bygging av skoler medvirker til dette. For de som får vann, blir friske og får skole er det revnende likegyldig hvem kontraktøren er, Leger Uten Grenser eller en norsk militær avdeling.

Jeg oppfatter Holens innlegg som et indirekte angrep (selv om innlegget åpenbart er stilet til regjering og Storting, og sågar FN?) på meg selv og alle andre som har tjenestegjort i Afghanistan, de som er der nå – og de som kommer til å dra dit senere. Et sånt angrep finner jeg meg ikke i. Jeg ber derfor Holen komme med en alternativ strategi for å gjøre Afghanistan til et tryggere land, ikke for Leger Uten Grenser, ikke for norsk militært personell – men for Afghanerne. Inntil hun har gjort det kan hun la være å beskylde norsk militært personell for å bryte Genèvekonvensjonene. Det gjør vi ikke.