Debatten om aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord dukker med jevne mellomrom opp i det offentlige ordskiftet. Det liberale folkepartiet og regjeringspartiet Fremskrittspartiet er for legalisering av aktiv dødshjelp. Prinsippet om pasienters rett til selvbestemmelse (autonomi) står sterkt i den medisinske etikken og i pasientrettighetsloven. Tilhengere av aktiv dødshjelp og assistert selvmord henviser ofte til spørreundersøkelser som viser at ca. 70 prosent av befolkningen er for aktiv dødshjelp. Blant leger og helsearbeidere er det imidlertid et fåtall som ønsker en legalisering. Før vi diskuterer denne forskjellen i synsmåter er det nødvendig å klargjøre hva begrepene handler om.
Aktiv dødshjelp (eutanasi) innebærer at en lege injiserer dødbringende medisin på pasientens forespørsel. Med rene ord betyr det at legen tar livet av pasienten. Legeassistert selvmord betyr at pasienten selv inntar slike medisiner som han/hun har fått av sin lege slik at pasienten skal ha mulighet til å ta sitt eget liv.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger