Leger og etikk

LEGEETIKK: Etter at Rådet for legeetikk i Den norske legeforening kritiserte måten en medisinprofessor karakteriserte medforfatterne i Sudbøsaken på, har både Dag og Tid og Dagbladet insinuert at hensikten med Legeforeningens etiske regler er å beskytte legene og hindre en åpen debatt. Det er vanskelig å forstå at Rådets vedtak kan tolkes slik, men det kan enhver vurdere ved å lese vedtaket som er gjengitt i Dagens Medisin.

Den som leser Etiske regler for leger vil se at hensikten ikke er å beskytte egen stand, men å beskytte pasientene mot dårlig oppførsel og annen uetisk atferd hos leger, og bidra til at leger oppfyller sitt ansvar overfor samfunnet. Det som har fått Redaktørforeningen og Dagbladet til å mene at vi «går amok» i laugstenking og kveling av ytringsfriheten, er to setninger i regelverket: «Offentlig og annen debatt mellom kolleger i medisinske og helsepolitiske spørsmål skal holdes på et saklig plan» og «En lege som avgir uttalelse om medisinske spørsmål til media, bør sikre seg adgang til å kontrollere hvordan uttalelsen blir offentliggjort». Pasienter er ofte sårbare, og usaklig eller unøyaktig informasjon fra leger i medisinske spørsmål kan skape angst og usikkerhet. Setningene er tatt inn for nettopp å forebygge slik skade.

Lederen for Redaktørforeningen omtaler de nevnte setningene i etikkreglene som arkaiske og hemmende for ytringsfriheten. Det er oppsiktsvekkende at pressen mener at det er avleggs med saklighet og det å sikre seg adgang til å kontrollere egne utsagn før de trykkes. Undringen blir ikke mindre når jeg leser Vær Varsom Plakaten: Punkt 4.1.«Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og punkt 3.7. «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist». Sitatkontroll er en selvfølgelig rett for dem som lar seg intervjue – det er nettopp den retten vi oppfordrer våre medlemmer til å benytte seg av. Så, hva er problemet?