DEBATT

Jamenisme-bonanza:

Legg hendene over auga

Ikkje med min beste vilje klarer eg å fatte og begripe kva jamenistane vil oppnå med å framstille rasisme som eit ikkje-problem.

DET BEGYNTE SÅ BRA: Dei mange aksjonane, den felles fronten av kvite og svarte, også i Noreg, bar bod om at denne gongen kunne ein kanskje oppnå noko, skriver Jarl Wåge. Foto: Bjørn Landsem
DET BEGYNTE SÅ BRA: Dei mange aksjonane, den felles fronten av kvite og svarte, også i Noreg, bar bod om at denne gongen kunne ein kanskje oppnå noko, skriver Jarl Wåge. Foto: Bjørn Landsem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Sommar-OL 2020 skulle ha gått av stabelen i Tokyo. No ligg evenementet i staden i koronadvale i minst eitt år.

I staden har vi fått olympiske sommarleikar i «jamenisme» eller «whataboutism» som dei kallar det dei som svergjer til utanskjærsk. Der tevlar dei i idrettsgreiner som fornekting, bortforklaring, bagatellisering, utanomsnakk og omskriving med to do.

Eg gjekk og kjende på ei glede. Eit håp. Folk tok til gatene. Overalt i den vestlege verda. Hundretusenvis av menneskje. Drevne fram av eit glødande engasjement mot rasisme. Folk i alle aldrar. Mest ungdom. Rasismen sine mange groteske utslag; undertrykkjing, menneskeforakt, vald og drap gjorde det maktpåliggjande å få utløp for oppdemma fortviling, frustrasjon og raseri.

Håp og glede fordi dei mange aksjonane, den felles fronten av kvite og svarte, også i Noreg, bar bod om at denne gongen kunne ein kanskje oppnå noko. Komme eit steg vidare.

Situasjonen har roa seg ned. Vi er i ventemodus. Kva vil skje i kjølvatnet av demonstrasjonane? Vil vi få sjå resultat? Kjem endringane vi har håpa på? Håpet er dessverre dalande. Framtidsoptimismen har fått seg eit skot for baugen. Den viktigaste grunnen til dette er «jamenisme-bonanzaen» vi er vitne til i debattar, aviser og spesielt sosiale media.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer