- Legg ned Brage

Brageprisen er meningsløs og bør legges ned. Det mener forlagsredaktør Anders Heger.

Brageprisen består av en statuett og 50 000 skattefrie kroner, og deles ut årlig til beste bok innenfor fire klasser. En fagjury bestemmer hvilke bøker som belønnes med prisen.

- I sin nåværende form bør Brageprisen fjernes. Den er en uheldig konstruksjon, sier Anders Heger, forlagssjef i Cappelen.

- Skandaløst

Brageprisen

  • Delt ut årlig siden 1992 av stiftelsen Den norske Bokprisen.
  • Prisen deles ut «for å fremme litterær kvalitet og øke interessen for bøker».
  • I motsetning til for eksempel Bokhandlerprisen er Brageprisen ingen popularitetskåring. Juryene ser utelukkende på bøkenes kvalitet.
  • I tillegg til statuetten får prisvinnerne 50 000 skattefrie kroner.

    De nominerte i år er:

    Skjønnlitteratur for voksne:
    Per Petterson: «Ut og stjæle hester» (Forlaget Oktober)
    Selma Lønning Aarø: «Vill ni åka mera?» (Cappelen)
    Roy Jacobsen: «Frost» (Cappelen)
    Inger Elisabeth Hansen: «Trask» (Aschehoug)

    Barne- og ungdomsbøker:
    Jon Ewo: «Vil den virkelige William være så snill å reise seg!» (Omnipax)
    Rune Belsvik og Turid Lauenborg (ill.): «Dustefjerten og den store sommerferie- turen» (Cappelen)
    Helga Gunerius Eriksen og Gry Morsund (ill.): «Flugepapir» (Samlaget)

    Faglitteratur:
    Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark: «Frykten for Amerika» (Tiden)
    Knut Kjeldstadli (red.): «Norsk innvandringshistorie I - III» (Pax)
    Ingar Sletten Kolloen: «Hamsun. Svermeren» (Gyldendal)

    Reiselitteratur (Åpen klasse 2003):
    Henry Notaker: «Andalucía» (Aschehoug)
    Tor Åge Bringsværd: «London» (Spartacus)
    Torbjørn Færøvik: «Kina. En reise på livets elv» (Cappelen)

Heger mener det er nærmest skandaløst at et jurymedlem uttaler seg om den konfidensielle vurderingsprosessen.

- Juryen har dessuten selv anledning til å hente inn sine kandidater, sier Heger. Han vil ikke kommentere hvorfor Cappelen ikke har meldt på Ambjørnsen, men sier at hele saken synliggjør problemene knyttet til prisen. I dag melder hvert forlag på seks titler, samtidig som juryen kan hente inn noen forfatterskap de er interessert i.

- Juryen har overlatt alt arbeidet til en hårreisende inhabil gruppe - nemlig forleggerne. Dette er gjort av makelighetshensyn - fordi det ville blitt for mye arbeid for juryen å orientere seg på egen hånd. Men se på Nordisk Råds litteraturpris, der får juryen til en uavhengig vurdering.

Uten TV-dekning

Brageprisen har vært utdelt siden 1992 og er regnet som den store nasjonale bokprisen, en slags «Bokspellemann». Som et ledd i synliggjøringen av forfatterskap har prisutdelingen vært vist som et eget program på NRK. Men i fjor trakk NRK seg fra avtalen.

- I fjor var arrangementet som et TV-program uten TV-kamera, sier Heger.

Fikk selv prisen

I 1999 fikk Heger selv Brageprisen for biografien om Agnar Mykle. Han mener likevel at vi har andre langt mer tungtveiende priser. Her trekker han fram Kritikerprisen, som hvert år deles ut av norske kritikere.

Både Gyldendal og Aschehoug mener prisen er svært viktig for forfatterne.

- Vi trenger en stor bokpris, sier Bjarne Buset, administrerende direktør i Gyldendal.

Han får følge av Trygve Åslund, redaktør for Aschehoug skjønnlitteratur.

- Det er en fin pris. At forlagene har mulighet til å nominere seks bøker er en praktisk og grei ordning, sier Åslund.

IKKE MYE VERDT: Forfatter og forlagssjef Anders Heger mener Brageprisen er lite verdt så lenge det er forleggerne selv som trekker i trådene. Heger fikk selv Brageprisen i 1999 for «Mykle. Et diktet liv», og her er Hegers egen Bragestatuett.