FATEN-SAKEN: Kringkastingsrådet diskuterer «Faten-saken». Fra venstre redaktør Alexandra Beverfjord og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK, rådsleder Per Edgar Kokkvold, rådets sekretær Eirik Skarrud og nestleder Kjersti Thorbjørnsrud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FATEN-SAKEN: Kringkastingsrådet diskuterer «Faten-saken». Fra venstre redaktør Alexandra Beverfjord og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK, rådsleder Per Edgar Kokkvold, rådets sekretær Eirik Skarrud og nestleder Kjersti Thorbjørnsrud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Kringkastingsrådet

Legg ned Kringkastingsrådet!

NRK trenger selvsagt et godt system for håndtering av henvendelser fra publikum. Av flere grunner er ikke Kringkastingsrådet svaret på den utfordringen.

Meninger

Jeg har tidligere pekt på det prinspielt problematiske i at storting og regjering oppnevner medlemmer til et redaksjonsråd som skal vurdere journalistiske beslutninger og prioriteringer i en fri redaksjon, med en ansvarlig redaktør, i samsvar med lov og Redaktørplakaten. Etter mitt syn er Kringkastingsrådet som konstruksjon strengt tatt i strid med de prinsippene som ligger til grunn for både lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Et slikt redaksjonelt «overhus» ville ikke blitt akseptert i noe annet mediehus i Norge.

GENERALSEKRETÆR: Arne Jensen. Vis mer

For ordens skyld: NRK håndterer mellom 150- og 200.000 henvendelser i året, gjennom blant annet Publikumsservice. I tillegg kommer tusenvis av henvendelser, meninger, gode ønsker og klager i blant annet sosiale medier. Nesten alle får svar i følge NRK selv og kringkastingssjefen får en rapport daglig om hva folk som henvendte seg til NRK var opptatt av.

Så kan det argumenteres med at NRK ikke er som andre mediehus, fordi de er allemannseie, finansiert gjennom en obligatorisk lisens.

Det gir NRK noen ekstra forpliktelser, forpliktelser som NRK-ledelsen er fullt innforstått med, og som det også gis tydelige signaler om gjennom NRKs styringsdokumenter. Men det er et stykke vei derfra til en situasjon hvor kulturministeren, som er både politisk og regulatorisk myndighet og NRKs generalforsamling samtidig, også oppnevner halvparten av medlemmene i et råd som skal uttale seg om redaksjonelle spørsmål. Den andre halvparten oppnevnes direkte av politikerne på Stortinget. Dette er mildt sagt uryddig, dersom man ønsker å løfte fram NRK som en uavhengig journalistisk institusjon og ikke som et underbruk av staten.

Nå ser vi også eksempler på at rådets møter og diskusjoner bærer preg av at rådet selv tilsynelatende er en smule i villrede om sin egen rolle.

De første tre timene av rådets siste møte var satt av til å diskutere programmet «Faten tar valget». Det spesielle var at man brukte en hel time i starten av rådets møte på å diskutere debatten knyttet til klagene til rådet.

Rådets leder, Per Edgar Kokkvold viste innledningsvis til at rådets debatt ville bli «delt i to» og at man først skulle diskutere «mediedekningen». Hvordan det siste skulle ligge til rådets mandat framstår som underlig.

Rådets leder begikk dermed, kanskje uforvarende, det samme feilgrep som rådets nestleder, Kjersti Thorbjørnsrud, da hun til Aftenposten uttalte at «Medienes dekning av saken har vært svært upresis. Mange har kommentert klagene uten å kjenne til innholdet i dem. Dette har i tillegg skjedd før vi i Kringkastingsrådet har sett dem.»

Thorbjørnsrud kan vanskelig oppfattes annerledes enn at hun mener det ikke skulle vært noen offentlig debatt om klagene, før Kringkastingsrådet hadde gjort seg kjent med dem. Det er mildt sagt et svært spesielt standpunkt å innta i 2017. Debatten gikk for fullt, ikke minst i sosiale medier.

Flere av rådets medlemmer, deriblant leder og nestleder, syntes også å være usikre på rammene for det rådet de er med i og den virksomheten de skal rådgi. Innledningsvis under rådets møte måtte kringkastingssjefen ta replikk under et innlegg fra rådets leder og gjøre oppmerksom på at klager til Kringkastingsrådet er offentlige. Rådets nestleder uttalte på et tidspunkt at «Jeg er kritisk til den redaksjonelle dekningen i NRK. Det er ikke kringkastingssjefen som bestemmer den, så vidt jeg vet», uttalte Torbjørnsrud.

Hun måtte forklares det elementære: at kringkastingssjefen er ansvarlig for all publisering i regi av NRK.

Torbjørnsruds anklager, opprinnelig ganske bredt anlagt, avgrenset seg i siste runde til introer og voice-over i et par innslag på Dagsreyven og Dagsnytt 18. Da Thorbjørnsrud ikke fikk det svaret hun ville ha fra NRK, klaget hun på at NRKs redaktører «indirekte formidler en manglende forståelse for rådets rolle».

Det er en underlig tilnærming, i hvert fall for de av oss som opplever at rådet selv sliter med rolleforståelsen. Hva som er «rådets rolle» er ikke enkelt å forstå ved å følge rådets møter. Derfor er det kanskje nødvendig å minne om hva som faktisk er rådets mandat, i følge kringkastingsloven:

Kringkastingsrådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting.

Kringkastingsrådet skal uttale seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp.

Styret og kringkastingssjefen kan innhente Kringkastingsrådets uttalelse i administrative og økonomiske saker.

Rådets primære funksjon er altså å «uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk Rikskringkasting», ikke å grave seg ned i detaljene i enkeltprogrammer, denne gangen på introer i enkeltinnslag i Dagsrevyen.

Rådets primære oppgave er heller ikke å ivareta rådets egen verdighet, eller å se til at klagere ikke føler seg støtt fordi deres klager blir debattert offentlig.

Mange vil nok mene at det kan være fint med et forum for debatt om NRKs virksomhet. Men det er vanskelig å finne spor av at Kringkastingsrådet har hatt noe å si for NRKs programmer eller redaksjonelle valg. Et par kringkastingssjefer har nok derimot betraktet rådet som en «lynavleder», både overfor publikum og politikere.

Rådet har altså strengt tatt ingen reell innflytelse og er i utgangspunktet overmodent for nedleggelse. Nå har Stortinget sagt at man ønsker å beholde rådet, samtidig som man har bedt regjeringen «…foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet» og samtidig «…utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»

Det er en anledning Kulturdepartementet bør benytte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook