Jeg har tidligere pekt på det prinspielt problematiske i at storting og regjering oppnevner medlemmer til et redaksjonsråd som skal vurdere journalistiske beslutninger og prioriteringer i en fri redaksjon, med en ansvarlig redaktør, i samsvar med lov og Redaktørplakaten. Etter mitt syn er Kringkastingsrådet som konstruksjon strengt tatt i strid med de prinsippene som ligger til grunn for både lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Et slikt redaksjonelt «overhus» ville ikke blitt akseptert i noe annet mediehus i Norge.

For ordens skyld: NRK håndterer mellom 150- og 200.000 henvendelser i året, gjennom blant annet Publikumsservice. I tillegg kommer tusenvis av henvendelser, meninger, gode ønsker og klager i blant annet sosiale medier. Nesten alle får svar i følge NRK selv og kringkastingssjefen får en rapport daglig om hva folk som henvendte seg til NRK var opptatt av.

Så kan det argumenteres med at NRK ikke er som andre mediehus, fordi de er allemannseie, finansiert gjennom en obligatorisk lisens.

Det gir NRK noen ekstra forpliktelser, forpliktelser som NRK-ledelsen er fullt innforstått med, og som det også gis tydelige signaler om gjennom NRKs styringsdokumenter. Men det er et stykke vei derfra til en situasjon hvor kulturministeren, som er både politisk og regulatorisk myndighet og NRKs generalforsamling samtidig, også oppnevner halvparten av medlemmene i et råd som skal uttale seg om redaksjonelle spørsmål. Den andre halvparten oppnevnes direkte av politikerne på Stortinget. Dette er mildt sagt uryddig, dersom man ønsker å løfte fram NRK som en uavhengig journalistisk institusjon og ikke som et underbruk av staten.