Legg ned regionteatrene

Det norske teaterland- skapet er overmodent for en omorganisering. Det første skrittet som bør tas, er å legge ned regionteatrene i Mo i Rana, Skien, Førde og Molde.

OK, jeg ser den første innvendingen, den som vil avfeie et slikt forslag med at nå har Dagbladets teateranmelder vært på tur til et regionteater og sett en oppsetning han ikke har likt, og så svarer han med å ville legge ned halve Teater-Norge.

  • Men nei, disse fire regionteatrene bør nedlegges i sin nåværende form fordi de i en årrekke har vært preget av økonomiske, administrative og kunstneriske problemer, og fordi publikums økte kvalitetskrav og samfunnsutviklingen rett og slett har løpt i fra dem.
  • Teater-Norge er i dag organisert i fire nasjonale teaterinstitusjoner, som staten fullfinansierer, og i tolv region- eller landsdelsinstitusjoner hvor staten dekker 70 prosent og regionen 30 prosent. For år 2000 snakker vi om en statsstøtte på 163 millioner kroner til regionteatrene.
  • Dagens teaterstruktur ble skapt på 1970-tallet der den politiske målsettingen var at man skulle få svømmehall og kulturhus og fotballbane og teater uansett hvor man bodde i landet. I dag er det grunn til å spørre: Har noen latt være å flytte fra Mo i Rana fordi de har et institusjonsteater der?
  • Regionaliseringsdebatten raser over hele Europa. Mye tyder på at også inndelingen av det offentlige Norge havner i støpeskjeen om få år, og ender i fem store regioner. Ap-leder Thorbjørn Jagland signaliserte nylig noe av det samme: nedleggelse av fylkeskommunene og inndeling i regioner. Innenfor sykehussektoren er det allerede skjedd. Landet er delt inn i fem regioner. Bor du i Førde og har fertilitetsproblemer, må du inn til Haukeland sykehus. Du får ikke behandling der du bor. Hvorfor skal du da ha teater der?
  • For en tid tilbake var jeg og handlet på ICA på Frogner i Oslo. Underveis i butikken nikket jeg til tre sjefer ved våre regionteatre. Denne lørdagsformiddagen var de ute i samme ærend som meg: de handlet i nærbutikken rett ved der de bodde, de også.
  • Regionteatrenes største problem er at nesten ingen teaterfolk vil jobbe og bo der. Avgangselevene på Teaterhøyskolen skjelver av angst når de forespeiles en yrkeskarriere i Førde eller i Mo i Rana. Bare B- og C-laget av teatersjefemner søker i dag på teatersjefjobbene. For å få en ny sjef til Teatret Vårt i Molde, måtte man grave langt ned i hierarkiet. Frode Rasmussen dro til Mo i Rana fordi det ble hett rundt ørene hans i Bergen på grunn av økonomirot. Nå har han som teatersjef kjørt Nordland Teater økonomisk i grøfta, og stikker av igjen.
  • Til dem som sier at også folk i distriktene skal ha et teatertilbud, sier jeg: Enig, men hvorfor skal de ha et dårlig tilbud? Hvilken rolle spiller det for publikum i Øvre Årdal om teaterturneen er sendt ut fra Førde eller fra Bergen? Hvorfor må oppsetningene produseres ute i distriktene, og ikke i de store byene hvor teaterkunstnerne faktisk bor?
  • Regionteatrene koster nemlig uhorvelig mye penger. De har alle egen administrasjon, egne teknikere og bruker masse penger på flyreiser, diett og nattillegg når de leier inn folk på engasjement. Dette dreier seg om millioner som man heller kunne produsert teaterkunst for.
  • Løsningen er enkel: Legg ned Sogn og Fjordane Teater, Nordland Teater, Teatret Vårt og Teater Ibsen. Vurder også Haugesund Teater, Hordaland Teater, Agder og Hedmark Teater. Bruk bevilgningene på tre måter:

1) Til å styrke fem teatre som får nye regionale ansvarsområder med dertil hørende turnévirksomhet. Hålogaland Teater i Tromsø (region nord), Trøndelag Teater i Trondheim (region midt), Den Nationale Scene i Bergen (region vest), Rogaland Teater i Stavanger (region sør) og Oslo-teatrene (region øst).

2) Til å styrke Riksteatret og teatrets riksdekkende turneer.

3) Til å opprette nye, enklere teatermodeller hvor samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle står i fokus, à la Hedmark Teater.

  • Norske teaterfolk vil naturligvis ha vanskelig for offentlig å støtte et forslag som går inn for nedleggelse av kollegaers arbeidsplasser og en innsnevring av jobbmarkedet. Men de bør nå selv på banen og sette premissene i denne debatten om en ny teaterstruktur, før Kulturdepartementet gjør det. Eller enda verre: før stortingspolitikerne gjør det. Eller verst av alt: før de blådresskledde kulturpolitikerne fra Fremskrittspartiet gjør det i markedsliberalismens navn.
VERSITNGTEATER: Teater Ibsen i Skien hadde i fjor et underskudd på 780 000 kroner