- Legg ned teaterensemblene

I sin nye bok «Brennpunkt teater» slakter Dagbladets kritiker Hans Rossiné ensemblene og krever klosterløfte av skuespillerne.

Hans Rossiné er blitt æreskjelt på det grusomste etter 15 år som teaterkritiker. Ingmar Bergman ba ham stikke til helvete. Wenche Foss klarte med nød og neppe å styre seg fra å gi ham en saftig ørefik. Nå ber han om enda mer bråk.

- Hvorfor har du skrevet denne boka?

- Som teaterkritiker føler jeg en forpliktelse til å gi noe tilbake til teatret. Jeg har en sterk tro på teater som kunstart, så det er kjærlighet som ligger i bunn. Men norsk teater har store og grunnleggende problemer. Det er tydelig når vi stadig presenteres for nye underskuddstall, for eksempel på Oslo Nye. Det er på tide å gjøre ting på en annen måte. Jeg håper jeg klarer å skape en debatt som når ut. I dag prater folk sammen i miljøet uten å ville si noe offentlig.

- Suger penger

- Hvorfor vil du gi alle norske skuespillere sparken?

- Ikke bare skuespillerne, men alle de fast ansatte på teatrene! Ikke fordi de er for dårlige, men fordi et system med fast ansatte hindrer nyskaping. Jeg vil nullstille alle ensemblene og begynne helt på nytt. I dag går rundt 80 prosent av teaterbevilgningene til lønn og faste utgifter. Da blir det ikke mye penger igjen å lage teater for. Vi kan ikke opprettholde et ansettelsessystem som suger så mye penger ut av den kunstneriske produksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan kunne en ny ensemblemodell se ut?

- En teatersjef kunne for eksempel knytte til seg en liten fast gruppe av skuespillere for to- tre år av gangen. Det ville blitt et ensemble i ordets egentlige forstand, folk som arbeider sammen med et felles kunstnerisk grunnlag. Dagens ensembler betyr ikke noe annet enn en gjeng som tilfeldigvis står på samme liste over fast ansatte. En annen modell kunne vært enda friere, der teatersjefen hyrte inn folk til det enkelte prosjekt. Det ser vi litt av allerede, for eksempel når Bentein Baardson henter stjerner som Herborg Kråkevik og Mia Gundersen til Den Nationale Scene. Publikum bryr seg jo ikke om skuespillerne er fast ansatte, er frilansere eller på kontrakt. Men teatersjefen får et problem når han i tillegg til sine innleide folk har fast ansatte skuespillere som bare går og slenger og ikke får roller.

- Såpeserier

- Men skal skuespillere og teateransatte ha dårligere ansettelsesordninger enn andre yrkesgrupper i Norge?

- Velger du å bli skuespiller, velger du et yrke som er risikabelt. Det gjør alle kunstnere. Teatret skal ikke være et sysselsettingsprosjekt. For øvrig har vi en rekke offentlige trygdeordninger som også omfatter skuespillere.

- Hva mener du med at skuespillerne bør avlegge klosterløfte?

- Uttrykket er Thomas Ostermeiers. I dag er det en «konsentrasjonslekkasje» i teatret. Skuespillerne bruker tid og krefter på alt annet enn teatret, de sper på lønna med såpeserier og løper rundt og gjør reklamefilmer for Prior kyllinger og nye Audier. Hvis teatersjefen hadde fått anledning til å sette sammen små ensembler med utvalgte skuespillere, burde de avgitt et klosterløfte om at de ikke ville gjøre noe annet i ansettelsesperioden. Selvfølgelig mot å få høyere lønn. Det ville det vært rom for med dagens budsjetter - hvis det hadde vært færre fast ansatte.

- Ikke nok penger

- Vil du kvitte deg med institusjonsteatrene i samme slengen som du legger ned ensemblene?

- Nei, men vi bør ha færre institusjonsteatre. Og de bør i større grad samarbeide med hverandre og frigruppene. De kan for eksempel samarbeide om å bruke hverandres stab og produksjonsapparat. Skal du legitimere bruken av ressurser til norsk teater, må politikerne se at pengene brukes på en fornuftig måte. Og det gjør de ikke i dag.

- Trenger norsk teater mer penger fra det offentlige?

- Nei, staten og det offentlige gir mer enn nok penger. Det er ikke beløpet det er noe i veien med, det er måten det brukes på.

- Hva slags terningkast gir du dagens norske teater?

- Standarden på skuespillere og regissører er veldig bra, de får terningkast fire eller fem. Oppsetningene svinger fra terningkast én til seks. Norsk teater er sterke på det formmessige, svake på innholdet. Samtidsengasjementet får terningkast én. Jeg mener hovedutfordringen for norsk teater er å koble seg opp mot samtida.

«Brennpunkt teater» kommer på Cappelen Forlag i slutten av denne uka.

BEKYMRET SALONGLØVE: Hans Rossiné har et lidenskapelig hat-kjærlighetsforhold til scenekunsten. Nå vil han røyke ut teaterdebatten fra kulisser og bakrom. Samtidig etterlyser han en heftigere debatt om framtida til norsk teater.