Utlendingsdirektoratet (UDI) er stadig i medienes søkelys og blir presset fra mange kanter. Den ene enkeltsaken etter den andre blir avslørt av mediene, og UDI må svare for seg. Nå sist gjelder det saken om kurderen mulla Krekar, som driver geriljavirksomhet i Irak med norske reisedokumenter og penger. Tidligere i sommer høstet UDI storm da en flykaprer fikk bli i landet, til tross for sin forbrytelse. De stadige stormene rundt UDI er uttrykk for en utlendingsforvaltning som har vært i dyp krise i flere år. I tillegg har aktuelle saker som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresbegrep satt fokus på det vanskelige integreringsarbeidet og det faktum at politikken på dette området har vært temmelig mislykket. Fremdeles bor det tusenvis av innvandrere i vårt land som har store problemer med å lære og forstå det norske språket. Dessuten er spørsmål knyttet til arbeidsinnvandring igjen på den politiske dagsordenen, og høster politisk uenighet.

UDI har i alle disse spørsmålene en nøkkelrolle i vår forvaltning. Regjeringen Stoltenberg tok viktige initiativ for å rydde opp i et tilsynelatende kaos på utlendingsfeltet. En kritisk gjennomgang av UDI ble igangsatt og gjennomført, ny UDI-direktør ble konstituert, Stortingsmelding 17 om asyl- og flyktningpolitikken ble framlagt for Stortinget, og en oppmyking av regelverket for arbeidsinnvandring ble gjennomført.