- Legg ned Verdikommisjonen

Lørdag og søndag hadde Verdikommisjonens styringsgruppe og råd sine første møter sammen. 5 millioner ble svidd av til denne samlingen, men i gjengjeld fikk regjeringen en rekke fantasifulle forslag som ikke engang Åpen Post-redaksjonen kunne ha funnet på.

Man kan f.eks stille verdispørsmål på melkekartongene, få folk til å slutte å putte tyggegummier under stolene på kino, ta på seg tykk genser og samles rundt bålet i skogen eller grave ned ting slik at arkeologene kan grave det opp igjen i 2010.

Nå kan det være fristende å grave ned menneskene i Verdikommisjonen slik at fremtiden kan se hvor galt det går når noen forvirrede religiøse fanatikere fra vestenfor sol og østenfor måne plutselig kommer til makten. Men det vil være å rette baker for smed. Det er gutta på bakværelset til Krf som har pønsket ut verdikommisjonenen.

Politikken har et forværelse og et bakværelse. I forværelset til Krf lukter det kaffe og nykokt kaffe. Der sitter journalistene og venter på siste nytt fra landsfaderen Bondevik. I forværelset folder man sine hender og snakker om nasjonens interesser. På bakværelset snakker man om hvordan man kan få kjerringene tilbake til kjøkkenbenken, opphevet partnerskapsloven, stigmatisert alenemødre, stengt døgnet når kveldsandakten er over og frata kvinnene retten til selvbestemt abort.

Man skal ikke skrape lenge på den nyliberale fasaden til KRF før en mørkemann spretter fram. Et parti som fram til ifjor har vært reservert for eldre jomfruer i noen bygder på Vestlandet skifter ikke ham over natten.

Bak det tåkesløret som siver ut av Verdikommisjonen bør derfor ingen glemme de viktigste sakene som Krf har på programmet. Verdikommisjonen skal nemlig ikke være noe annet enn et tåkeslør der nasjonen skal sende lapper til hverandre i matbokser, mens korsfarerne i Krf skal innføre den mørke middealder.

Verdikommisjonens mandat er like uklart som Bondevik er veltalende. Det første rådsmøtet avslørte at ingen av de håndplukkede menneske i råd og styre heller vet hva de er med i. Kanskje det er derfor et av forslagene var å skrive en kjempetykk bok om verdier og deretter å gjemme den på slottet slik at ingen finner den.

Det er heller ikke meningen at veien blir til mens Verdikommisjonen går, men snarere at veien er målet. Det skal ikke legges fram noen konklusjoner og det skal ikke anbefales noen politiske forslag.

De som deltar i Verdikommisjonen har alle en ting felles. De mener at det er behov for en felles moralsk opprustning. Underforstått, Norge er et samfunn i moralsk krise. De setter likhetstegn mellom et samfunn i endring og et samfunn i krise. For Krf-sympatisører er dette muligens synonymer, men endring fører gjerne til en bedring, ikke forverring.

Ta f.eks familien. Krf bygger sin politikk på kjernefamilien og ser en generell individualisering av samfunnet som et onde og en normoppløsning. Men Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser de siste år konkluderer med at familien blir mindre viktig, men at menneskene særlig i byene lager seg egne sosiale nettverk. Når Verdikommisjonen foreslår å omgjøre Gro-dagen til nabo-dagen er det bondesamfunnets tette, kontrollerende nabofellesskap man vil gjeninnføre i stedet for selvvalgte nettverk.

At presumptivt intelligente mennesker frivillig blir gisler for Krf´s bedehusifisering av Norge og i tillegg aksepterer premisset at Norge er inne i en moralsk krise er umulig å forstå. Men Bondeviks snedige hjerne stopper ikke der. Selv et innlegg om å legge ned Verdikommisjonen vil han ta til inntekt for sitt prosjekt. Desto mere prat om verdier, desto bedre. Derfor må vi alle love hverandre en ting. Fra nå av nekter vi å prate om verdier. Først når Verdikommisjonen er sendt på evig studietur til Israel skal ordet verdi graves opp.