FOTO: Andreas Neumann
FOTO: Andreas NeumannVis mer

Anmeldelse: Queens of the Stone Age - «Villains»

Legger nok et lodd på vekten som tipper dem i retning 2000-tallets viktigste rockeband

Queens of the Stone Age er tilbake.

ALBUM: Joshua Homme har laget syv plater med Queens of the Stone Age. Musikerne bak ham har forandret form og fasong i et relativt jevnt trav, uten at det har rokket nevneverdig ved «lyden» til bandet. Han har heller aldri brydd seg med å lage den samme platen to ganger - det gidder han ikke denne gangen heller.

Villains

Queens of the Stone Age

5 1 6
Plateselskap:

Matador / Playground

«Homme er seg selv lik der han crooner sine giftige tekstlinjer om ting i samfunnet han vil til livs. Han er aldri for direkte, det messes for det meste mot et fiktivt typegalleri av skurker og andre degenererte skikkelser, men det er ikke vanskelig å dedusere seg frem til hvor skoen egentlig trykker.»
Se alle anmeldelser

Oppfølgeren til glimrende «...Like Clockwork» går nemlig enda lengre i retning dansegulvet enn Queens of the Stone Age noen gang har vært. Kanskje ikke så rart når mannen Homme har valgt å jobbe med når han har skrudd sammen «Villains» er ingen ringere en meritterte Mark Ronson. Han som blant annet har fått det til å gynge av låtene til Amy Winehouse og ikke minst Bruno Mars.

Og svinge gjør det jaggu her også. Etter å ha brukt et par minutter på å bane seg vei gjennom litt psykedelisk gitarstøy, formelig detonerer «Villains» i det mest funky partiet Homme noensinne har skrevet. Låten er passende nok titulert «Feet Don't Fail Me». Det skal ikke stå på grooven når Queens of the Stone Age melder ny plate. Man må rett og slett må samle seg litt, så høy er blåse-deg-av-banen-faktoren i åpningsminuttene. Det låter som om T-Rexs Marc Bolan og David Bowie har fest i det hinsidige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Homme er seg selv lik der han crooner sine giftige tekstlinjer om ting i samfunnet han vil til livs. Han er aldri for direkte, det messes for det meste mot et fiktivt typegalleri av skurker og andre degenererte skikkelser, men det er ikke vanskelig å dedusere seg frem til hvor skoen egentlig trykker.

Det gjør ikke «Villains» til en mørk plate. Det handler mest om å kvitte seg med dritten og komme seg videre: «Every fortress falls, It is not the end / It ain't if you fall, But how you rise that says, Who you really are / So get up and go through, If ever your fortress caves, You're always safe».

Det er i hovedsak en plate hvor de mest opptempo og dansbare sakene skinner klarest. Det er stor sannsynlighet for at humørsprederen «The Way You Used To» vil bidra til støle hofter for Homme på den kommende turneen. Det er også overhengende fare for såre bassistfingre som direkte konsekvens av temporittet «Head Like a Haunted House».

Det betyr ikke at Queens of the Stone Age har forsømt dynamikk og variasjon. Det er fortsatt få som kan være melankolsk på en så kul og genuin måte som Josh Homme. Avsluttende «Villains of Circumstance» er nøyaktig så tilbakelent, vakker og nervedirrende som en ørkenballade skal være.

Takk for dansen, la oss gjøre det igjen.