LYKKELANDET: På Facebook oppdaterer vi hverandre om hvor fint livet er. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/Dagbladet.
LYKKELANDET: På Facebook oppdaterer vi hverandre om hvor fint livet er. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/Dagbladet.Vis mer

Lei av lykken på Facebook?

Bryllup, boller, babyer og hvorfor du må tåle det.

Facebook er full av andre menneskers lykke. Rull nedover nyhetsstrømmen din, og du vil finne en bøling søte barn, en haug hjemmelagde speltrundstykker, flotte brudepar, glade strandløver, koldtbord med lekker sjømat, minst én som er «straks klar for New York», jakttroféer, utallige profilbilder tatt fra go´vinkelen (den litt på skrå ovenfra som gjør øynene litt større, haka litt mindre), friske skogsturer, fårikålmiddager, en mengde røde trutmunner, stilige nye biler, verdens beste kjærester som overrasker med romantiske storbyweekender og tusenvis av hjertesymboler.

På Facebook oppdaterer vi hverandre om hvor bra og kult livet er. Sorg og fortvilelse er sjelden vare. Ifølge VG kan lykketyranniet gjøre enkelte ille til mote. De koselige hverdagsoppdateringene og de flotte bildene kan få folk til å føle at deres egne liv er kjedelige og innholdsløse. De får lykkeoverdose og surner på hele greia.

Det finnes i hovedsak (i hovedsak) to kategorier mennesker på Facebook. Kategori én er de uhemmede skryterne, de som nesten utelukkende poster pur og uslepen vellykkethet. Tar vi på slemmebrillene, kan vi si at de framstår som irriterende perfekte, lite troverdige, endatil nokså kvalmende. I kategori to finnes de litt mer raffinerte og kule. Hvis vi beholder slemmebrillene på: Disse poster gjerne en selvironisk liten historie om egen «mislykkethet» eller et enkelt album fra Japan-turen uten videre kommentarer og ofte har de evne til å poste en lenke til noe som er utenfor dem selv, men som likevel vitner om egenskaper som kløkt, humor eller god smak.

Ikke la deg lure. Det er den samme greia. Vi ønsker alle å gi et godt inntrykk. Vi er oppdratt til å spre solskinnet. Når noen møter deg på gata og spør: «Hvordan går det? Så svarer vi: Takk, bare bra.» Når vi viser fram bilder av oss selv på telefonen, så har vi for lengst sletta de stygge. Ta byline-bildene til oss journalister som eksempel. Som tommelfingerregel kan du legge på ti år og ti kilo samt av-photoshoppe bildet, så har du virkeligheten.

Vi er gjerne rausere mot de som står oss nær. Fra dem tåler vi mer skryt og lykke. Vi er glad i dem og vet hvordan de er. Fra dem vi egentlig ikke kjenner, vil vi kanskje helst ha relevant og allment underholdende informasjon. Dette er en av grunnene til at det går an å gjøre noen grep på Facebook for å sortere informasjon. Og en av grunnene til at mange har ekte venner og bekjente på facern, og alle andre på Twitter og Linkedin.

Jeg vil ha alt fra alle. Kom an, åpne opp. Kjør på med bolle og baby. La oss tåle den lykke som ikke nødvendigvis rammer oss selv. Jo da, det er litt irriterende, særlig på en dårlig dag. Litt mer ærlighet og ekthet hadde ikke gjort noe. Men vi får ta på snillebrillene. Være litt rause. Du vet innerst inne at andre ikke er noe mer perfekte enn du selv og at alle har sitt å stri med. Du vet at Facebook bare er Facebook, og at dersom du vil ha virkelighet, må du logge ut.