Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lei av menn som hater kvinner

Nick Cave føler seg misforstått.

KVINNEHAT: Den australske rockemusiklreen Nick Cave mener han har skrevet ei bok som gransker den mannlige psyken - og deres kvinnehat, men liker ikke tolkningene i kjølvannet. Foto: Scanpix/ REUTERS
KVINNEHAT: Den australske rockemusiklreen Nick Cave mener han har skrevet ei bok som gransker den mannlige psyken - og deres kvinnehat, men liker ikke tolkningene i kjølvannet. Foto: Scanpix/ REUTERS Vis mer

|||

En sexfiksert selger fikk rockemusikeren Nick Cave til å vende tilbake til litteraturen. «Bunny Munros død» er en kraftig skrøne - men også en brutal skildring av mannlig seksualitet og kvinnehat. Nick Cave har skapt et monster - og han er fullt klar over det.



Undersøker kvinnehatet

Det er lett å bli frastøtt av Bunny Munros gubbeaktige sexfiksering og sjuskete tilværelse. Men Nick Cave blir oppriktig lei seg når boka hans beskrives som full av kvinnehat.

- Det gjør meg opprørt. Jeg føler at jeg har skrevet en bok som undersøker den delen av det mannlige psyket og at jeg raser mot det på en måte.

Hovedpersonen i hans nye roman er en vaskekte machomann. Overbevist om sin egen uimotståelighet har Bunny Munro, omreisende selger i skjønnhetsbransjen, stilt inn sikte på erobringer. Hans seksuelle ideal er Kylie Minogue og Avril Lavigne, men Bunny tar hva som helst, død eller levende.


Halvpornografisk form

Tonen i boka er rå og spøkefull, med en form som kunne vært hentet ut fra et halvpornografisk blad for menn.

- Det er en spesiell form for engelsk manndom som magasiner for menn omfavner: Den om den bekymringsløse sexgale fyren som kommer seg unna med hva det skal være. Jeg hadde lyst til å bruke den mannetypen og undersøke hva som skjuler seg bak den formen for humor - som i bunn og grunn er fullstendig kvinnefiendtlig, sier Nick Cave.

Avskrekkende

I ettersittende tredelt dress og med svart farget hår karakteristisk tilbakegredd, møter han opp i den mest staselig suiten på Berns i Stockholm.

Sist han ga ut en roman var i 1989 med «And The Ass Saw The Angel», som kom ut på norsk med tittelen «Eselet så Herrens engel» i 2002.

Det var aldri selvfølgelig for ham at det skulle bli ytterligere en bok siden det tre år lange og oppslukende arbeidet med debutromanen hadde en effektiv og avskrekkende effekt.


Vil ikke være forfatter

- Det var veldig destruktivt for meg på mange måter. Jeg klarte ikke å skille mitt eget jeg og hovedpersonens på den måten forfattere må gjøre. Det ble veldig tvangsmessig og destruktivt. Da boka var ferdig sa jeg til meg selv: «OK, jeg har prøvd det. Jeg vil ikke være forfatter, jeg vil heller være musiker».

«Bunny Munros død» ble han nesten lurt til å skrive. Fortellingen om hvordan Bunny etter sin kones selvmord reiser rundt på veien sammen med sin ni år gamle sønn, skulle egentlig bli et filmmanus. Men regissøren John Hillcoat, som laget Nick Cave-filmen «The Proposition», klarte ikke å få et filmselskap tilstrekkelig interessert. I stedet satte Cave seg ned og skrev om manuset til en bok.


Mot undergangen

Romanen er på mange måter en skrøne, skrevet med lett hånd og mye humor. Samtidig rommer den minst like mye mørke som Nick Caves musikalske utforskninger av emner som vold, sex og kjærlighet. At Bunny er på vei mot sin undergang, skjønner leseren allerede i det første kapitlet.

- I denne boka er vold og seksualitet i prinsippet det samme. Alt jeg skriver kan trolig ses gjennom det prismet som volden står for. Til og med veldig følsomme sanger, der en mann og en kvinne ligger på en blomstereng og snakker, er voldsomme på en måte - eller så preges de av fraværet av vold.


Skadet familie

For Cave handler ikke boka først og fremst om Bunny Munro, men om den selvopptatte og amoralske selgerens ni år gamle sønn.

- Det er en bok om en gutt og om en familie som ikke henger sammen og er skadet. Det var en lettelse å kunne skrive inn gutten i denne obskøne verdenen. Jeg har selv gutter i denne alderen og jeg vet hvordan de ser på meg. Tross alle mine feil er jeg som en gud i deres øyne, på den måten som en far skal være for sine barn.

NTB

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media