Lei Zeppelin

Robert Plant (53) sang så gudene fikk fot i Led Zeppelin. Ingen kan noensinne ta fra ham stemmen. Vi møtte ham i går. CD-aktuelle Plant har sansen for tennis, fotball, arabisk musikk, blues og Bergen.

LONDON (Dagbladet): Tordenriffene fra «Whole Lotta Love» dundrer i bakhodet. På den andre siden av bordet sitter en av rockens store stemmer, Robert Plant. Dette må gå galt.

- Om jeg er lei spørsmål om Led Zeppelin? Vel, det er ikke noe problem å svare på, fordi det er mange år siden noen har spurt meg om noe som helst om bandet. Og nei, jeg leser ingenting av det som blir skrevet om Led Zeppelin, verken i magasiner eller bøker. Grunnen er at det er skrevet om oss, men av personer som ikke var til stede. Jeg har ikke tid til å lese sånt, jeg må lese noe som jeg ikke vet noe om. Nå sist ei bok om Jemen.

Robert Plant har kommet over gata fra BBC radio - til baren med pornonavnet Chuccka. London har tropehatt på hodet. Plant stiller i olabukse og en hvit T-skjorte med påskriften Love.

- Har du snakket med Arthur Lee (hovedmannen i bandet Love) i det siste?

- Nei, men jeg så ham live torsdag.

- Hvordan var det?

- Bra, jeg håper Arthur klarer å holde seg denne gangen, sier Plant og blir stille. Fikler med mobiltelefonen.

- Vet du hva mitt verste mareritt er?

- Miste stemmen?

- Nei, det er å snakke med pressen.

- Ok, vi kan godt gå.

Plant svarer ikke. Han vil nemlig snakke, det vil si selge sitt siste soloalbum «Dreamland», og bare det. Derfor blir det ikke anledning til å spørre om kanonlåta «Black Dog», Jimmy Page og alt det andre. På en måte forstår vi ham, men samtidig er ikke Plant den mest spennende soloartisten. Respekt? Sjølsagt, fordi sammen med Jimmy Page har han bidratt med mer enn nok siden the New Yardbirds ble til Led Zeppelin i 1968.

Plant og Bergen

- Jeg er ikke her for å snakke om Jimmy Page eller hvilke Zeppelin-låter jeg liker best, jeg er her for å snakke om mitt nye album. Hadde Jimmy og jeg gjort noe sammen, så skulle jeg ha snakket om det.

Plant har bestemt seg for at baren Chuccka er for folksom. Vi rusler derfor inn i en tom hotellbar.

- One large spicy Mary (en stor krydret Bloody Mary) bestiller han via en fra plateselskapet.

- OK, du har vært med på Ole Blues-festivalen to ganger. Hva er det mellom Bergen og deg?

- Jeg kjenner ikke byens indre liv og sikkert mange intriger, men de gangene jeg har vært der, har det vært siviliserte folk jeg har jobbet med. Det passer meg bra, fordi jeg ikke ønsker å være the «King of rock'n'roll». Jeg har vært der to ganger og vil gjerne dit igjen.

Ugraset Plant har sagt sitt om livet i vesterled. Det ville livet med Led Zeppelin, knuste hotellrom, sexorgier, alkohol (trommeslager John Bonham døde i 1980 etter en knallrunde med børst) og andre rockemyter oppover hele «Stairway To Heaven»? Lov å prøve seg.

Plant og Senegal

Plant drikker opp blodige Mary. Med diverse timer med voksenopplæring i zen aner han kanskje hva som er i vente, fordi det kommer en tirade om VM i fotball.

- Jeg håper på Senegal, ja, det gjør jeg virkelig. Kampene ser jeg alltid hjemme i min egen stue, orker ikke å ha andre rundt meg under fotballkamper. I den vesle byen jeg bor har jeg en nydelig lokalpub der jeg kjenner alle, men den eneste jeg vil snakke med under en kamp er meg sjøl.

Plant tør litt opp. Sier at livet med musikk tar det meste av hans tid, men at han får tid til å dyrke sin tennis.

- Jeg spiller tennis ofte. Ut over det består mitt privatliv av mye samleie, sier han og gir et aldri så lite smil. De gule krøllene henger ned mot skuldrene. Rynkene er like store på ham som hos denne intervjueren. Sammen ser vi nok ut som årsmøtedeltakere i foreningen eldre beachbomser fra California. Patetisk.

Plant og arabisk

- Stemmen, hvordan holder du båndene ved like?

- Ved ikke å øve. Det gjør jeg aldri fordi det kan ende helt galt. Derfor er det best å la være, så jeg ikke blir skuffet. Fordi noen ganger fungerer ikke stemmen i det hele tatt, sier Plant og blir stille.

- Arabisk folkemusikk?

- Jeg snakker litt arabisk, og ettersom jeg alltid er ute på reise, bruker jeg mye tid på å grave etter musikalske røtter. Det gjør jeg for å søke etter impulser. Det er givende og meningsfullt. Takk for praten, det var hyggelig at du tok deg tid til å møte meg.

  • Robert Plant stiller deretter opp i 1/125 sekund for bilder før neste intervju. Hans nye album med sanger fra gamle dager, som «Morning Dew» og «Hey Joe»? Nei, det glemte vi å spørre om, men vi foretrekker fortsatt «Hey Joe» med Jimi Hendrix
.

PLANT ET ROCKETRE: Robert Plant, London i går. - Jeg er i den situasjonen at jeg kan gjøre akkurat det jeg vil med min musikk. Jeg kan tolke de sangene jeg vil, jeg kan spille på de festivalene jeg vil og jeg kan spille med de bandene jeg vil, sier Robert Plant - aktuell med soloalbumet «Dreamland».