leiden

Du trenger ikke bli overkjørt av tresko og tulipaner selv om du er i Nederland.

DET ER MANDAG formiddag og Leiden sentrum er stengt for trafikk. Et gigantisk tivoli bukter seg bortover gatene og broene over Oudevest. Luften smaker en blanding av øl, sukker og varm frityr, og i ørene hersker det kaos fra mange, ukoordinerte høyttalerne.

-  Eh ... Det er på grunn av den krigen, jeg vet ikke hva den heter, men Leiden vant over spanjolene i hvert fall.

Lotte Hoogzand (19) står bak disken på jazzbaren «the Duke».

Scenen deres med livemusikk er flyttet ut på en lekter på kanalen utenfor, det samme har tappekranene, og det samme har også resten av Leiden i dag, kan det virke som. Tredje oktober er den store festdagen i byen som ligger like nord for Haag, vest i Nederland.

Det er ingen tulipaner å se, ikke en eneste båt som tøffer bortover kanalene. Det er ingen nakne damer som danser under røde lys og ingen mimende Kristopher Schau med kneippbrød på føttene. Men det er full fest i det som må være en av landets vakreste byer.

-  IT\'S ALL JUST one big party! Øl, musikk og fest, det er det tredje oktober er i dag, sier en lykkelig Jeroem Bos som eier «the Duke». For hvorfor skal han vel tenke på en kamp mot spanjolene som varte mellom 1573 og 1574, og som tvang innbyggerne i Leiden til å spise byens rotter og katter for ikke å sulte i hel under beleiringen. Hvorfor skal han tenke på det, når han heller kan tenke på det faktum at dette er årets mest innbringende helg for ham og de andre handelsmennene i byen.

-  Det er klart at når en by har en historie som Leiden, så må det jo feires! sier han og bærer et nytt fat øl ut til kundene.

Innbyggerne i Leiden er omgitt av historie, enten de velger å tenke på det eller ikke. Eldgammel bebyggelse trykket sammen i trange smug og presset ned mot kanalene, massive kirker og en borg fra 1100-tallet midt i byen med utsikt over det hele. I tillegg er også byens viktigste trekkplaster i dag, universitetet, også et resultat av god, gammel støvete historie:

SUKKERSPINN: En brøkdel av tivoliet, plassert foran den gamle vindmøllen i sentrum.
SUKKERSPINN: En brøkdel av tivoliet, plassert foran den gamle vindmøllen i sentrum. Vis mer

-  Ja, det vet jeg noe om, faktisk! Byen fikk det i gave fra noen etter den kampen mot spanjolene, siden de hadde vært så modige. Folkene i Leiden kunne velge om de ville ha ett år uten å betale skatt eller om de ville ha universitet. Og så valgte de universitet, er ikke det kult? sier bartender Hoogzand og smiler.

-  Men den eneste grunnen til at jeg vet det er at de forteller det på introduksjonsdagene til universitetet, altså. Men Leiden er en bra by på grunn studentene, det er derfor det skjer så mye her.

FOR DET ER Universiteit Leiden, landets eldste, med sine 17 000 studenter som gjør byen til det den er i dag. Studentene trekkes fram som årsaken til atmosfæren, det hyggelige og aktive miljøet i byen og det rike kulturlivet. De er den viktigste årsaken til at byen kan hevde seg i forhold til Amsterdam, selv om den med sine 120 000 innbyggere bare er en småby å regne i forhold til hovedstaden.

Og studentene er nok også årsaken til at det overhodet ikke må være historieelsker for å trives i denne byen. De beste motebutikkene ligger i den en kilometer lange gågaten Haarlemmerstraat, og ellers i området mellom kanalene Oudevest og nye og gamle Rhinen i sentrum. Her ligger det også et bredt utvalg av interiørbutikker, antikvariater og små trykkerier. Hver onsdag og lørdag arrangeres det marked langs nye Rhinen, der du kan kjøpe alt fra klær, fisk, musikk og smykker, til alle slags tenkelige duppeditter i plast, nips, eller nytt trekk til strykebrettet, dersom du skulle trenge det.

Kafeer og barer finner du stort sett overalt i sentrumsområdet. Flere har uteservering både langs og på lektere på selve kanalene i sesongen. De rimeligste måltidene finner du på såkalte «eetcafées». Et av de mest kjente og populære stedene er brasseriet «Annie\'s Verjaardag» (Annies bursdag), som ligger der gamle og nye Rhinen møter hverandre.

Og selv om du ikke befinner deg i Amsterdam, kan du selvfølgelig også leve opp til landets klisjéer. Du kan sykle gjennom byen sammen med tusenvis av andre syklende, parkere den i et eget parkeringshus for tohjulinger, før du deltar på en arrangert båttur på en av kanalene. Du kan spise lokale oster, gå i Rembrandts yngre fotspor og se huset der han utviklet sin malerkunst før han flyttet, og til og med glede deg over at du befinner deg i byen der landets første tulipan blomstret. Om kveldene kan du røyke en lovlig joint i en av Leidens «coffee shops», som også finnes her. Byen har lov til å ha tolv slike utsalg, og alle er lovpålagt å ligge i sentrum.

Studenter finner du naturlig nok over alt, og de er svært fornøyde med sitt valg av studiested.

-  Den er så liten at du kan gå ute i gatene og plutselig møte på folk du kjenner. Det hadde aldri skjedd i Amsterdam. Den er altfor stor, sier jusstudent Ric van Holthe (19).

-  Ja, Leiden er mye mer personlig, samtykker medstudent Enes Dedeic (19).

De kom flyttende fra henholdsvis Zeeland og Arnhem for fire uker siden, til nye studier og en ny hjemby.

-  Og det som også er så fint med Leiden, er at den ligger i midten av alt. Det tar tjue minutter å dra til stranden, for eksempel, og så er det kort avstand til store byer som Rotterdam, Amsterdam og Haag, sier Dedeic.

MEN DENNE MANDAGEN er det ingen som skal dra noen steder. Folk har fri fra skole og jobb, og det er feiringen som gjelder. Enkelte tradisjoner tviholdes på. Festens historiske alibi, opptoget «Teppet skal opp», der både unge og gamle går i tog utkledd som ulike historiske hendelser og tidsepoker, i tillegg til at lokale organisasjoner og foreninger er representert, har et stort publikum hvert år.

Ekstra iøynefallende er den totale mangel på kaos årets fest skaper. Selv om det er mange timer siden det var for tidlig med en øl, og de fleste her også festet grundig søndag kveld, er det ingen antydninger til bråk. Ingen spyr eller later vannet der de ikke skal. Høfligheten er inngrodd i nederlenderne, det samme er god køkultur. Hele byen har flyttet ut i gatene, folk har kommet fra nabobyene, det er unger og barnevogner og hele eldresentre som har linet opp rullatorene sine langs vegkantene, og likevel er det ikke en eneste trafikkork.

To matretter er også faste innslag i feiringen. Den ene er sild i pølsebrød med rå løk på toppen, mens den andre heter «Hutspot» og er en mos av poteter, gulrøtter og løk. Ellers i matveien går det helst i friterte boller av ymse slag, sukkerspinn og fritert fisk.

Vi går for en øl.

SKOLERETT: Jusstudentene Enes Dedeic og Ric van Holthe (begge 19) i handlegaten Haarlemmerstraat.
SYKKELKJEDE: Nederlendere er et syklende folk. Dette er sykkelparkeringen ved sentralstasjonen i Leiden.
VANNVEI: Et rolig pustehull i folkefesten. Boligstrøk ved gamle Rhinen.
ØLTAPPER: Lotte Hoogzand (19) husker ikke helt historien bak feiringen av tredje oktober, men har i alle fall nok å gjøre under byfesten.