Leken debut

Jusstudent med offensiv holdning til språk er aktuell med sin første diktsamling «Som om ingenting har hendt»

Bernhard Vigen (25) debuterer med en samling dikt i prosaoppsett. Åpningsteksten slår an en tone som holder nesten hele samlingen gjennom:

Jeg er maskinist på formiddagskinoen, skuespiller på et teater under ombygging, trekkspillmusikken i undergrunnen eller lysende bokstaver i munnen på mobiltelefonselgerne. Jeg er et lemlestet slengkyss, slamrer med hjerteklaffer og knyter frostdryss med årets aller første stjerneskjerf. [...]

Moderne


I et kontrollert, nesten oppramsende toneleie blir sinnstilstander beskrevet ved hjelp av konkrete uttrykk, mange av dem så moderne at de knapt har stått i en diktbok tidligere: rafting, ghettoblaster etc. Vigen leker seg også med ordsammensetninger og ordspill:

«Jeg har et overflødighetshorn i siden [...]», «hjernebarkebrødet», «[...] og det er kjepphøy tid for retoriske svar, ett minutts villhet og noe nyforelsket», «mottatt med åpne tarmer», «og du får meg på øyekroken uten å se i min retning».

Instrumentelt


En nokså fiks oppvisning i språklig lekenhet og oppfinnsomhet som er så gjennomført at den paradoksalt nok begynner å gå på tomgang. Det kjølige, nesten instrumentelle preget skyldes at ordleken mangler en klangbunn av noe følt. Først i noen tekster sist i samlingen slutter datamaskinen å spytte ut nye ordsammensetninger, og enklere ord som «trøst» og «gråt», «du» og «jeg» får prøve seg alene.

Samlingen er mettet med ordkombinasjoner, men bare i en eneste tekst klarer debutanten å kombinere språklig lek og en slags medlevelse:

En svett mann spør meg om veien og jeg sender ham i feil retning, løper hjem og tenker: Det var en sminket trebarnsmor som skulle spurt. Med halsrynker som linjer, en feminin avblomstring fra strømpebuksens opprinnelse, sekretærstemmen eller samlebåndvokterinnen. Og jeg skulle stille inn kompassnålen, drikke portvinsbekker av øynene hennes, kysse rullingsporene i huden, stoppe ut strekmaleriene i pannen, slikke en skrukkete komposthaug i ansiktet med konfirmasjonspress i buksene. Hun skulle være trist, for gammel til å gråte.