Leken japansk sommer med masse varme

Takeshi Kitano er en av Japans fremste tv-komikere, en side av seg selv han ikke har spilt mest på i sine filmer - før nå.

«Kikujiros sommer» er en blid og leken komedie.

Dette fra mannen som er blitt kjent for den rene voldsestetikk, for eksempel i sin glimrende «Hana-Bi». Han vil med «Kikujiro» svikte folks forventninger på en positiv måte, skal han ha sagt, og skal det være på denne måten, er han hjertelig velkommen.

Takeshi står sin vane tro ansvarlig for regi, manus, samt tittelrolle i sin versjon av en «road movie» og kameratfilm. Kikujiro er en bøllete, uhøflig, selvopptatt herremann, som høyst motvillig må ledsage niåringen Masao på en vanskelig sommerutflukt. Gutten vil finne sin mor. Det bærer fra Tokyo og ut på landsbygda, til møter med en rekke snodige personer - en reise som forandrer begge.

Regissøren har satt sitt umiskjennelige, absurde preg på fortellingen, og bretter den ut som et feriealbum av humoristiske snapshot og innfall, stillfarende fortalt og med masse varme.

Han unngår sentimentalitet og opplagte løsninger, men byr på vemod kombinert med komikk. Dessuten så utvilsomt japansk, denne filmen, med en ganske annerledes distansert fortellerstil enn en amerikansk produksjon ville hatt.

Kitano er for øvrig flink med musikalske virkemidler. Han bør sees.