En atmosfære av angst og uro påvirker i dag barnehage og skole. Og angsten smitter i mange ledd. Politikere er redde for Pisa-rangeringens resultater, skolebyråkrater for ikke å effektuere riktige tiltak, rektorene for skolens renommé, lærerne for ikke å implementere pålagte kompetansemål og foreldrene for at barnet deres ikke skal hevde seg eller falle utenfor. Angsten strømmer fritt gjennom de forskjellige styringskjedene før den til slutt overføres på barna og ungdommen med et patologisk trykk.

Forskere bekrefter tendensen. Det er en urovekkende stigning av alle typer angst og utmattelseslidelser hos dagens barn og unge. Men dessverre; ofte uten å belyse den samfunnsmessige patologi som bidrar til fenomenet vi her er vitne til.

For 15 år siden snakket de unge sjelden om skoleproblemer hos psykologen. De snakket om familie og venner, om rus og aggresjon, om protest og utagering, om mening og identitet. I dag snakker de fleste om angst knyttet til skolepress, selv de som bærer på store traumer.