Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lekens letthet mot tung sorg

DRAMMEN (Dagbladet): Mens vi lever i en kultur som har marginalisert døden, ser man at de siste åras kunst ofte fokuserer på forholdet til livets utgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utstillingen «Nekrologer» av trioen Unni Askeland, Sverre Koren Bjertnæs og Morten Viskum i Drammens Museum rommer både samstemt kritikk og forskjellig fortolking av dette forholdet.

  • Det indirekte møtet med en fjerde person, Unni Askelands datter i to utgaver, blir det sterkeste minnet fra denne mønstringen. I Sverre Koren Bjertnæs' maleri, «Thea 8 år leker død», ligger jenta nakent utstrakt med lukkete øyne på et sengeleie. Selv om Bjertnæs maler pikekroppen på det rynkete underlaget i nesten monokromt leie, møter den vare utpenslingen av den asketiske koloritten sin fargemessige kontrast i jentas sminkete munn. Slik blir bildet av den typiske barneleken - som sikkert er influert av film og fjernsynsdramaenes iscenesetting - ledet av leppestiften til en modell av dødens rolle i den medieregisserte voksenverden.
  • I slående kontrast til Bjertnæs' malerisk lavmælte og flertydige fortolkning av Theas ubekymrete lek med døden, henger et foto som Unni Askeland tok av datteren i bestefarens begravelse for flere år siden. Det er et gripende bilde i svart/hvitt av jentas uforstilte reaksjon ved den åpne kista, som snart skal lukke seg over den gamle for alltid. Selv om også den døde kroppen er omhyggelig lagt til rette og pyntet på sitt fredfylte leie, kan ikke regien rokke ved det uavvendelige som den siste reisen utgjør. Askelands foto fester opplevelsen av dette forferdende faktum, slik den uttrykkes gjennom skakende barnegråt.
  • Askeland vet også at de sterke følelsene ved begravelsen går over i navnløst savn, og kan gli ut i glemsel. Hennes malerier knyttes til en slik tematikk. Ikke bare fordi de henter sitt format fra kistas mål, men ved at de mollstemte, mørke fargene vibrerer mellom svakt glødende toner og svart utslokning. Erindringen om den avdøde som forvitrer, lader fragmentene av masseprodusert pynt i porselen fra glemte gravsteder på Morten Viskums installasjon «Post Mortem, Cimetihre Phre Lachaise». Plassert på sju obduksjonsbord forteller minnet om mennesket også om en kultur som bryter sammen.