CD: Gi Stian Carstensen et eller annet instrument, og musikk nær det ubeskrivelige oppstår. Midi-trekkspill, preparert banjo, diverse gitarer, fiolin og kaval (folkemusikkfløyte fra Balkan) er instrumentariet hans på den nye plata, og i deler av musiseringen er Ernst Reijsegers cello, Arve Henriksens trompet, stemme og spinett, Håvard Wiiks piano og spinett og Jarle Vespestads trommer med på moroa. Det gjør at titler som «Dmitri's Polynesian vacation», «Zat was Zen...Zis is Now», «What's that horsehead doing on my pillow?» og «One-legged cow's new age square dance» virker som helt naturlige beskrivelser.

SENTRALT

står likevel fem korte soloimprovisasjoner for trekkspill der Carstensen skaper ren høytidsstemning. Også «See fair Lis», en «nyskrevet engelsk middelalderballade» oktavhøyt sunget av Arve Henriksen, skiller seg ut på ei plate som med alle sine virtuost utførte innfall virkelig er noe helt for seg selv. Play betyr som kjent både å spille og leke, og få lever som Stian Carstensen opp til ordets to betydninger i en og samme prosess.