Leker ikke butikk

Lidl lokker med lave priser. Men hvem betaler prisen for det?

DEN TYSKE

dagligvaregiganten Lidl holder en lav profil mens den gjør seg rydning i Norge. Lidls ledelse snakker aldri med pressen. Det er en av selskapets forretningsstrategier.

Forretningsstrategien er åpenbart å ikke sløse med noen verdens ting, ei heller den tid det tar å gi kommentarer eller faktisk informasjon til pressen. Kjeden er også gjerrig med personalkostnadene. De utgjør bare 3 prosent av omsetningen, mot 15 prosent ved norske dagligvarekjeder. Etter at Dagens Næringsliv i fjor trykket artikkelen «Haben Sie Angst?», tok sjefen for Norges-satsingen Jesper Innes kontakt med Handel og Kontor/LO for å understreke at ille var forholdene likevel ikke.

DET VIRKET.

Handel og Kontor har inntatt en åpen vente og se-holdning. Fagforbundet tar for gitt at Lidl vil forholde seg til norske lover og regler i arbeidslivet. Riktignok må minst 10 prosent av de ansatte melde seg inn i den foreningen som vil opprette tariffavtale med Lidl. Men ting tyder på at så kan skje. Lidl har selv meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Handels- og Servicenæringens landsforening.

Den norske arbeidsmiljøloven gjelder imidlertid alle ansatte hvor du enn arbeider i Norge. Og den setter klare grenser for hvor mye en arbeidsgiver kan presse sine ansatte.

HVORFOR

jeg er så opptatt av de ansatte? Fordi de fleste av oss er ansatte og nyter godt av de rettigheter og de regler som gjelder i arbeidslivet. Det er inntekten vi får fra vårt arbeid som gjør oss i stand til å vurdere pristilbudene fra Rimi og Rema og snart Lidl. Reglene kan sikkert bli bedre og mer hensiktsmessige. Men de færreste ville ha fordel av vill vest på arbeidsplassen.

Nå er «vill vest» et dårlig bilde anvendt på Lidl. Erfaringer fra andre land viser at tysk grundighet, detaljstyring og disiplin er nøkkelord.

Lidls mål er å erobre ca. 7 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. Dermed utfordres de fire store etablerte kjedene som nå har nesten 99 prosent. Andre som utfordres er norsk næringsmiddelindustri. Lidl bruker for en stor del egne varer i sine butikker. Markedet for norskproduserte varer kan bli mindre. Hovedtillitsvalgt Stein Stugu i Orkla er bekymret for at Lidl-etableringen betyr sterkere sentralisering og bortfall av flere arbeidsplasser enn de som kommer til.

DET ER PRISENE

vi skal lokkes med, selvsagt. Den delen av oss som har blikket rettet mot salgsplakaten og er glad for at butikken holder åpent lengst mulig. Etter hvert vil de andre kjedene lære av Lidl, og redusere kostnadene der det er mulig. Det betyr at sitronen skal presses. Det kommer Lidl sannsynligvis til å klare innenfor lover og regler. Selskapet kan umulig se seg tjent med arbeidskonflikter, boikottaksjoner og vedvarende negativ reklame.