Jens Stoltenberg har oppdaget at noe er galt i norsk skole. Han virker genuint overrasket, men burde ikke være det. De fleste av oss tok signalene for 6-7 år siden. Lærerne gjør rett i å protestere når statsministeren gir dem alene skylden for de dårlige resultatene. Lærerne har gjort som de har fått beskjed om. De rødgrønne har fått den skolen de ba om.

Siden krigen, i perioden det norske utdanningssystemet har vært i støpeskjeen, har Ap styrt landet i hele 42 år. Dagens rødgrønne utdanningsminister er den 15. i rekken av rødgrønne bidragsytere, som siden krigen har vært med på å skape krisen som skolen nå befinner seg i.

For hvilken skole har de rødgrønne egentlig bedt om opp gjennom årene?

En av tydeligste bestillingene ligger i innstillingen til Stortingets behandling av Reform 97. Da ble grunnskolen utvidet til ti år, samtidig som læringskravene ble senket. I stedet skulle det lekes. Stemningen blant de rødgrønne var euforisk: «Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil her spesielt peke på lekens betydning for læreevne og personlighetsutvikling.» Videre pekte de på «at lek er bevegelse av egen lyst og fabulering i frie former.» Det var ikke måte på hva leken skulle resultere i; «prøving av flere ferdigheter på en gang, som å synge, hoppe og klappe, eller i sang og kvidder fortelle en historie og leke i lag…»