Lekkasje og forlis

Når maktens kvinner og menn raser mot Wikileaks, er det ikke lekkasjer de er mot. De bare hater å miste kontrollen, skriver John O. Egeland.

UNDER LUPEN: Tusenvis av dokumenter er lekket på WikiLeaks' nettside, som disse med tittelen Afghan War Diary 2004-2010.Foto: AFP/Scanpix
UNDER LUPEN: Tusenvis av dokumenter er lekket på WikiLeaks' nettside, som disse med tittelen Afghan War Diary 2004-2010.Foto: AFP/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET BEGYNTE MED at amerikanske politikere krevet hevn, blod og westernjustis. Så rykket voldtektsanklagene fram til britisk rett og blandet seg med krav om utlevering for spionasje. Underveis har statlige myndigheter og private selskaper forvist Wikileaks fra sine servere, og det er tatt skritt for å kvele inntekter fra frivillige givere. Formålet er å stanse og straffe Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, og samtidig sende en høylytt melding til resten av verden: Det er farlig å utfordre USA, også i cyberspace.

POLITIKERE PÅ ALLE nivåer og over hele verden fordømmer Julian Assange. Vår egen utenriksminister er bekymret over at «diplomatiets korrespondanse» offentliggjøres på denne måten. Tror de virkelig at folk vil gå på limpinnen? Man skal ikke rote mye i samtida eller i historien for å se at lekkasjen er et sentralt, strategisk verktøy for politikere av alle farger. I våre dager har ethvert departement og ethvert parti egne staber som kanaliserer lekkasjer og hemmelig informasjon til utvalgte medier og journalister. Aktiviteten er særlig høy foran offentliggjøringen av statsbudsjettet. Det er viktig å få oppmerksomhet rundt godbitene i budsjettet før de drukner i helheten. I fjor høst klarte f.eks. Trond Giske og kulturdepartementet å lekke alt som var gildt og blankt til Aftenposten - i god tid. Slike hendelser er en del av et mønster hvor profesjonelle kilder i økende grad iscenesetter medienes dagsorden. Det handler ikke lenger om offentlighet i forvaltningen, men om kalkulert å offentlig-gjøre det som tjener makten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer