RETTSIKKERHET:  Dersom vitner ikke vil forklare seg av frykt for å se forklaringene i mediene, går det på rettssikkerheten løs, skriver Lund. F.v. Stabsjef Magne Rustad, politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt, politidirektør Øystein Mæland, stabssjef Johan Fredriksen og leder for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen under en av pressekonferansene i 22. juli-saken. 
Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
RETTSIKKERHET: Dersom vitner ikke vil forklare seg av frykt for å se forklaringene i mediene, går det på rettssikkerheten løs, skriver Lund. F.v. Stabsjef Magne Rustad, politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt, politidirektør Øystein Mæland, stabssjef Johan Fredriksen og leder for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen under en av pressekonferansene i 22. juli-saken. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

Lekkasjer i samfunnets tjeneste?

De stadige lekkasjene fra saksdokumentene skapte problemer for etterforskningen av 22/7-terroren.

Debattinnlegg

Generalsekretæren i presseforbundet Kjersti Løken Stavrum og jurist Kristine Foss hadde 17. februar en kronikk i Dagbladet med tittelen «Fare på ferde», hvor de kommenterer Klomsæt-saken.

Stavrum og Foss innleder nærmest med å harselere over at retten godtok at politiet fikk teledata fra Klomsæts telefon, og hevder at «vår felles sikkerhet sto på spill». Det var nok ikke snakk om en snarlig dommedag. Men de stadige lekkasjene fra saksdokumentene skapte problemer for etterforskningen av 22/7-terroren. Politiet opplevde at vitner ikke ville forklare seg av frykt for at forklaringene deres skulle bli slått opp i mediene, slik andre vitner opplevde.

Vi fikk mange reaksjoner fra vitner som reagerte kraftig på at de fikk se deres egen forklaring i media. Flere ga også uttrykk for at de ville gitt mindre detaljerte forklaringer om de visste dette havnet i media. Vi kunne ikke sitte i ro å se på de stadige publiseringene av lekkede saksdokumenter. Derfor inviterte vi i januar 2012 redaktørene for de største mediehusene til et møte for å forklare hva dette gjorde for framdriften i etterforskningen, og de som var direkte berørt av 22/7-terroren.

Men det hjalp lite. 3. februar kom neste pålagte utlevering av saksdokumenter til bistandsadvokatene. Også disse ble lekket, og samme dag ble det publisert vannmerkede bilder av gjerningsmannen i flere medier. Det er disse bildene Klomsæt er dømt for å ha gitt til pressen. For øvrig vil vi anbefale lesning av dommen som er tilgjengelig på lovdata. Da får man et mer helhetlig inntrykk av saken, enn det som framstilles.

Videre skriver de at «årsaken var at flere redaksjoner publiserte et bilde av etterkrigshistoriens største forbryter som en ukjent kilde i politiet hadde sendte ut til Utøya-ofrenes forsvarere».

Her må det ha gått i ball for dem. Det var ingen ukjent kilde i politiet som sendte bilder til «Utøya-ofrenes forsvarere». Forsvarere var det bare gjerningsmannen som hadde. Ofrene hadde bistandsadvokater som bisto dem, og sikret deres rettigheter i prosessen. En av disse rettighetene er innsyn i saksdokumenter. Disse dokumentene kommer ikke fra en «ukjent kilde i politiet», men er en helt åpen prosess fra politiet til partene. Partene vet hvor dokumentene kommer fra, og hvem de skal snakke med.

Politiets oppgave er å belyse sakene vi etterforsker på en best mulig måte. Dersom vitner ikke vil forklare seg av frykt for å se forklaringene i mediene, går det på rettssikkerheten løs. Det kan vi ikke se er lekkasjer i samfunnets tjeneste.

Presseforbundet er redd for å miste varslerne som gjør det mulig å avdekke forhold som korrupsjon og maktmisbruk. Vi overlater til leserne å vurdere om lekkasjen av bildene er avdekking av korrupsjon eller maktmisbruk. Selv mener vi ikke det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook