MYE BOK PÅ LITE PLASS: Amazons Kindle rommer 1500 bøker, i en kropp som ikke er stort tykkere enn en blyant. Men får man lyst til å lese 1500 bøker på en Kindle? DB.nos anmelder er bare delvis overbevist. Foto: AMAZON
MYE BOK PÅ LITE PLASS: Amazons Kindle rommer 1500 bøker, i en kropp som ikke er stort tykkere enn en blyant. Men får man lyst til å lese 1500 bøker på en Kindle? DB.nos anmelder er bare delvis overbevist. Foto: AMAZONVis mer

Lekkert lesebrett, lukket løsning

Vi har testet Amazons Kindle.

||| (Dagbladet.no): Amazons Kindle er allerede en slags suksess i det unge og uutviklede markedet for lesebrett og ebøker. Men er det dingsen som virkelig kan få det til å løsne for eboka, som kan bringe forfattere, lesere og bokbransje i samlet flokk over i den digitale tidsalder?

Sagt på en annen måte: Er dette duppeditten som får den skjønnlitterære kjerneleseren - la oss kalle henne kvinne, 35 - til å ville krølle seg opp i sofaen med en kopp te og en god ebok?

Ikke sømløst
Jeg har tilbragt noen uker med andre generasjons Kindle. I første del av denne testen beskrev jeg prosessen med å handle en Kindle, og å fylle den med bøker, magasiner og aviser fra Amazons nettbutikk. Kindle selges per i dag bare i USA, til kunder med amerikansk adresse.

Men denne begrensningen var ingen umulighet å omgå - vel å merke etter at jeg fant og forsto riktig oppskrift for å  «lure» Amazon til å selge til å selge meg innhold.

Ulempen med å være Kindle-bruker i Norge, er at man ikke kan benytte Amazons trådløse tjeneste, og dermed må laste ned bøker til PC eller Mac og overføre dem til Kindle via USB-kabel. Det er litt kronglete, men ikke stort verre enn å laste over musikk til iPoden utenom iTunes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man må dessuten handle ved hjelp av gavekort man først kjøper og sender på epost til seg selv - for å omgå Amazons sperre mot ikke-amerikanske betalingskort. Ikke direkte sømløst, med andre ord.

Apple-inspirert
Men hvordan fungerer selve leseopplevelsen? Det skal ihvertfall ikke stå på størrelsen. Med sine 20 x 12 cm, tykkelse på godt under centimeteren og vekt på vel 280 gram er Kindle liten, lett og elegant.

Skroget er i hvit plast, med avrundede hjørner og en bakside i børstet aluminium. Noen har tittet mer enn litt på arbeidet til Apples designsjef Jonathan Ive.

Min Kindle er beskyttet av et omslag i svart skinn, en ekstrainvestering på 180 kroner som både beskytter og gir en hyggeligere og mer bokliknende leseopplevelse.

Imponerende skjerm
Det første som slår meg når jeg slår på Kindle med skyveknappen på toppen, som også brukes til å sette maskinen i dvale, er at  skjermen er imponerende god. Den er ikke stor med sine seks tommer diagonalt, og det hender jeg savner plass til mer informasjon, slik man får på storebroren DX, som kommer i sommer.

Men E-ink-teknologien med 16 gråtoner gir en leseflate med sylskarpt og kontrastrikt tekstbilde, og en behagelig og papirliknende leseopplevelse. Bakgrunnen er vesentlig gråere enn vanlig papir, men det oppleves ikke som noe stort problem. Du kan trolig lese like lenge på en Kindle uten å bli sliten i øynene som i en papirbok. Jeg har lest noen timer i strekk, uten å komme til et punkt der jeg ble plaget av skjermen.

Baksiden av medaljen er at skjermen er helt uten bakgrunnslys, og du er derfor avhengig av tradisjonelt leselys for å kunne lese om kvelden eller i omgivelser med dårlig belysning.

I motsetning til vanlige PC-skjermer tåler Kindle-skjermen mye sollys. Den er er matt og mindre reflekterende enn de aller fleste PC-skjermer, og selve skjermteknologien gjør den mindre følsom for lys i omgivelsene. Men den er ikke upåvirket av sollys, slik enkelte har hevdet. Med sterk sol i ugunstig vinkel reflekterer skjermen nok til å gjøre den vanskelig lesbar. Men i motsetning til en vanlig laptop-skjerm er Kindles skjerm utmerket å lese på i sterkt utelys, også i direkte sollys, så lenge vinkelen ikke er slik at du får refleksen fra sola rett i fleisen. Du kan med andre ord ta med deg din Kindle på stranda - skjønt det er trolig lurt å holde den fri for sand.

Enkel navigasjon
Navigasjonen på Kindle er relativt enkel, om ikke alltid like intuitiv. Sideskift besørges med store knapper i lesebrettets utkanter med «next page» og «previous page». Jeg savner en «previous page»-knapp på høyre side, noe som ville gjøre det mulig å bla både fram og tilbake med høyre tommel uten å skifte grep.

Disse knappene er viktige, for med den beskjedne tekstflaten blir det mange sideskift.

Knappene er greie å bruke, men har en litt billig plastfølelse. At de er hengslet i ytterkant, slik at man unngår ufrivillige sideskift, viser at Amazons ingeniører har tatt til seg kritikken fra brukerne av Kindle 1. En «home»-knapp bringer deg til oversikten over ditt innhold, sortert etter sist leste.

Du navigerer og velger med en liten, femveis  styrepinne, omtrent som på en mobiltelefon.

Den fungerer greit, men kunne godt vært noe større. Med styrepinnen kan du også plassere markøren ved ord i en tekst, og automatisk få opp ordbokdefinisjonen fra Webster's, som kommer ferdig installert på Kindle.

KLAR ENER: Konkurrerende lesebrett har eksistert i en årrekke, men det er først med Kindle at temperaturen rundt eboka er begynt å stige. Foto: AMAZON
KLAR ENER: Konkurrerende lesebrett har eksistert i en årrekke, men det er først med Kindle at temperaturen rundt eboka er begynt å stige. Foto: AMAZON Vis mer

Kindle husker hvor du er, og tar deg automatisk til sist leste side i bøker og aviser du har lest i før. En kontekstuell «menu»-knapp åpner tilgang til Kindle-butikken, søk og andre støttefunksjoner. Er du inne i en tekst, får du i tillegg opp muligheten til å markere tekst, gjøre egne notater og sette inn bokmerker. Notatene lagres som .txt-filer, som du også laste over til PC/Mac og jobbe videre på.

Notatene må du gjøre med det vesle tastaturet, som er greit å bruke, men knapt egnet til å skrive langt på.

Lukket univers
Som en iPod er Kindle en del av et delvis lukket økosystem. Det er mulig å laste opp og lese andre typer filer enn Amazons proprietære filformat .asw, men  det er i sømløs synergi med Kindle Store at dette lesebrettet virkelig skinner. Den tette integrasjonen er dets styrke, men også dets svakhet. Muligheten til å lese kjøpt Kindle-innhold på iPhone ved hjelp av en egen, offisiell Kindle-app gir meg en viss fleksibilitet, men en åpnere modell basert på åpnere formater og standarder ville gjort Kindle mer attraktiv for flere.

Det har også Google forstått - som omtalt i går vil selskapet inn i markedet for ebøker med en løsning der alle med nettilgang kan kjøpe og laste ned bøker til alle slags dingser og duppeditter. En løsning som reduserer bransjeaktørenes kontroll og øker risikoen for piratkopiering - men som trolig vil bidra til å utvikle et langt større totalmarked for ebøker.

Ikke kjærlighet
Hovedpoenget med denne testen har ikke vært å gå alle Kindles tekniske og funksjonelle detaljer etter i sømmene, men å prøve ut leseopplevelsen og kjenne på om Kindle får et bokleserhjerte til å banke fortere, på samme måte som den første iPoden satte fart i blodpumpa hos musikkelskeren i meg.

Svaret er at Kindle er et ganske hyggelig bekjentskap, men at jeg foreløpig ikke er forelsket. Kindle-opplevelsen har en slags iPod-faktor, men den er ikke veldig sterk.

Kindle er en praktisk og meget godt gjennomført løsning, og den må være genial for studenter, forretningsreisende og andre som er mye på farten og trenger å ha med seg store mengder litteratur. Men tekopp-følelsen, den som gjør dette til en dings folk sitter og koser seg med i lenestolene innerst på Litteraturhuset, er ikke spesielt påtrengende.

Det hjelper selvsagt heller ikke at Kindle ikke er tilgjengelig her til lands. Foreløpig er dette en dings for spesielt interesserte.

Jeg kan ta feil, men jeg er usikker på om en såvidt dyr maskin (359 dollar, eller vel 2200 kroner, i USA) med begrenset bruksområde og uten generell nettfunksjonalitet, kan være framtidas modell for den digitaliserte boka.

Magefølelsen sier at det ikke smeller for alvor før når noen bygger en tablet-PC eller Mac som byr på tilnærmet like høy lesbarhet for ebøker i ulike formater (en skjerm med bredere anvendelighet vil være en stor begrensning her), og som samtidig lar meg surfe weben trådløst, lese epost, tvitre og laste ned applikasjoner og programvare.

IMPONERENDE SKJERM: E-blekk-teknologien i Kindle gir en god leseopplevelse med skarp, kontrastrik tekst mot rolig bakgrunn. Bildet over yter ikke skjermen full rettferdighet. Foto: AMAZON
IMPONERENDE SKJERM: E-blekk-teknologien i Kindle gir en god leseopplevelse med skarp, kontrastrik tekst mot rolig bakgrunn. Bildet over yter ikke skjermen full rettferdighet. Foto: AMAZON Vis mer

Kort sagt: Jeg vil ha en netbook og lesebrett i ett. Hvis Kindle er ebokas iPod, vil jeg ha en ebokas iPhone.

Men på den annen side: Da mister man den rolige og fokuserte leseopplevelsen. Kanskje det nettopp ikke er Twitter man trenger på et lesebrett? I så fall vil jeg ha en enkel og billig lesedings med knallgod, litt større skjerm enn dagens Kindle som jeg kan brette, rulle sammen eller putte i veska uten frykt for riper. Det kommer. Men når?

Også noen andre Kindle-eiere har skrevet om sitt lesebrett. Carl Störmer er Kindle-veteran og mener den er fantastisk, Anderas Halse har fått tilbake leselysten, mens  Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng mener det er lett å forstå Kindle-suksessen.

P.S. I arbeidet med denne testen har jeg abonnert på New York Times og New Yorker, lest Joshua Cooper Ramnos The Age of The Unthinkable og Daniel J. Levitins This Is Your Brain on Music. Elmore Leonards Road Dogs er neste, for Kindle blir nok en fast følgesvenn på reise i sommer - i påvente av en enda bedre og åpnere løsning for lesing av ebøker.

Men hjemme på nattbordet mitt finner du fortsatt en faretruende høy bunke papirbøker. Kindle er flott, men foreløpig ikke en foretrukken sengekamerat.

Følg meg på Twitter: Twitter.com/janomdahl

IPHONE-APP: Kindlekunder kan også få ebøkene sine på iPhone. Foto: AMAZON
IPHONE-APP: Kindlekunder kan også få ebøkene sine på iPhone. Foto: AMAZON Vis mer