Lekne diktere

Den britiske forfatteren Dan Rhodes synes rett og slett det er moro å skrive. Helt fra første bok har han vært en leken forfatter. Hans nyeste bok på norsk, «Den lille hvite bilen», er det han kaller en Paris-roman. En av hans favorittbøker er den franske forfatteren Raymond Queneau og hans bok «Zazie på metroen», utgitt på norsk i Solums kresne Fabula-serie.

QUENEAU VAR MED i den franske, såkalte OuLiPo-gruppen - som dyrket språkspill og litterær lek. OuLiPo er en forkortelse av Ourvroir de littérature potensielle , arbeidsstue for en potensiell litteratur. Queneau grunnla OuLiPo i 1960 sammen med François de Lionnais. I utgangspunktet var det meningen å bruke matematiske beregninger til å skape diktning. Bevegelsen er verdensomspennende. Italienske Italo Calvino, franske Georges Perec og amerikanske Harry Mathews var blant de ivrigste.

GRUPPA GJORDE alt fra å leke med krimsjangeren til å lage bøker bygd opp som spill. Verkene kan for eksempel dyrke anagrammer av kjente sitater. Det vil si at man bytter om bokstavene på hvert ord slik at de får en ny mening. Eller de kan utgjøre palindromer; ord eller vendinger som blir like lest forlengs og baklengs - for eksempel Agnes i senga . Ord kan byttes ut etter visse rigide regler. Tallmystikk kan også ligge til grunn, for eksempel at en tekst består av et visst antall ord eller at hver setning inneholder likt antall bokstaver. Målet er å skape «nye strukturer og mønstre». Queneau har blant annet skrevet et verk kalt «100 000 000 000 000 sonetter», der hver av sonettens 14 linjer kan skiftes ut endeløst slik at nye dikt oppstår. I hans «Øvelser i stil» blir samme historie fortalt 99 ganger, på forskjellig måte hver gang.

DEN LITTERÆRE gruppa jobbet lenge i det stille. I 1973 kom antologien «La Litterature Potentielle». Noen år seinere kom det største mesterverket skrevet innenfor OuLiPo-estetikken, Georges Perecs enestående roman «Livet bruksanvisning». Boka bugner av lekfullhet og litterære henvisninger. Hovedstrukturen er imidlertid bygd opp i 99 kapitler, ett for hvert trekk en springer må gjøre dersom den skal dekke alle feltene på et sjakkbrett på sin vei. Boka anbefales på det varmeste.