DEBATT

Lekser i skolen:

Leksefri skole nå!

Lekser forsterker forskjellene, mens gode alternativer finnes. Tiden er inne for å spørre seg om de virkelig fungerer slik vi ønsker.

ULIK HJELP: De som har foreldre som har fri på ettermiddagen, får hjelp, andre gjør det ikke. Foreldre med høy utdannelse er gjennomsnittlig flinkere til å hjelpe enn foreldre uten, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
ULIK HJELP: De som har foreldre som har fri på ettermiddagen, får hjelp, andre gjør det ikke. Foreldre med høy utdannelse er gjennomsnittlig flinkere til å hjelpe enn foreldre uten, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

53 fagfolk innen psykologi og pedagogikk sier i et opprop i Dagbladet det samme som SV: «På tide med leksefri»

De fleste av oss har vokst opp med lekser i skolen, og det man er vant til stiller man sjelden spørsmål ved. Tiden er nå inne for å spørre om lekser virkelig fungerer slik vi ønsker. Tanken er at elevene skal øve hjemme på ting de lærer på skolen.

Øvelse gjør mester, heter det, men ordtaket forutsetter noe som ikke er tilfelle med leksearbeid.

For det første krever lekser overskudd. Når voksne kommer hjem en lang dag på jobb, er de kanskje ikke fylt av lyst til å gjøre enda mer jobb. For noen få av oss fungerer det greit, men de aller fleste vil ha fri når arbeidsdagen er over.

Det samme gjelder barn. De bør få lære mens de er på skolen, og ha fri når de er hjemme.

For det andre krever øvingsarbeid veiledning. Når man sitter i klasserommet og gjør oppgaver, kan man rekke opp hånda og be om hjelp fra en lærer som både kjenner stoffet og vet hvordan man lærer fra seg ting.

En del foreldre kan ingen av delene, noen kan litt, og bare noen ganske få er både naturlige pedagoger og kjenner stoffet godt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer