OMFATTENDE PROBLEM: En lekse ved Kannik skole i Stavanger skapte debatt denne uka, men dette handler om mer enn skoleverket, mener kommentatoren. Foto: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCK
OMFATTENDE PROBLEM: En lekse ved Kannik skole i Stavanger skapte debatt denne uka, men dette handler om mer enn skoleverket, mener kommentatoren. Foto: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCKVis mer

Lekser på tusen ord i skolen? Dette er bare barnemat for de stakkars voksne

Norske elever og studenter klargjøres for en yrkeskarriere der dokumentasjonskravene er massive.

«Det er nok nå!»

Utspillet stammer fra Irene Dahle. Hun rykker ut mot Kannik skole i Stavanger, der niendeklassingene skulle bake brød i hjemmelekse. Bakingen skulle dokumenteres med et tusen ord langt vedlegg, som blant annet skulle inneholde en brødskala, et evalueringsskjema, et vurderingsskjema og kildehenvisninger. Hennes utspill føyer seg inn i rekken av de siste års massive kritikk av skoleverket. Det handler om arbeidspress, prestasjonskrav og teoretisering av skolen, som spesielt rammer skoletrøtte gutter.

Debatten om en altfor teoritung skole har pågått lenge, og tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes utpekes som den store syndebukken. Hans utskjelte Reform 94 hadde som kongstanke at samtlige elever skulle være universitetsklare etter ferdig videregående. Det gikk spesielt utover yrkesfagene, og er årsaken til overskrifter som «Hernes skapte skoletapere» (Forskning.no 2009)

Det spørs om ikke Hernes har fått vel mye pepper. Saken er at norske elever og studenter egentlig bare klargjøres for en yrkeskarriere der dokumentasjonskravene er massive.

Sist gjennom et hjertesukk fra en elektriker her i huset, som stønnet over at halve jobben besto i å fylle ut skjemaer. For skoleverkets del handler den heftige debatten også om at lærerne selv må bruke dyrebar elevtid på dokumentasjon og evalueringer. Dette med henvising til styrings- og reformkåte politikere og et omfattende lovverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv er jeg i disse dager ferdig sykepleier, forutsatt at jeg kommer meg gjennom skjemaveldet som kreves for å endelig kunne trykke send på bacheloroppgaven. Den handler om sykepleierdokumentasjon. Også i helsevesenet går debatten høyt, og utspillene er til dels desperate. For sykepleiernes del er dokumentasjonskravene endeløse; om pleieplaner, kartlegging, sykepleiediagnoser. Det handler ikke bare om meningsløs bruk av pasienttid, men at ørkesløs dokumentasjon går utover pasientsikkerheten. Journalene er fylt av så mye unyttige dokumentasjon at viktig informasjon drukner.

Kritikken av teoretiseringen er like gammel som teoretiseringen selv. Den startet på sekstitallet, og kritikere henviser ikke sjelden til den franske sosiologen Pierre Bourdieu. I en vulgær kortversjon går hans praksisteori ut på at maktglade teoretikere gjør seg uunnværlige ved å presse seg på praksisfeltet, for så å kreve at praktikerne må tilpasse seg teoriene. Teorier som igjen avler nye teorier. Forskning som avler mer forskning.

Av den grunn er det ikke særlig beroligende når Dahles utspill møtes med lovnader om en ny og bedre læreplan i 2020. Jeg ser for meg en endeløs rekke av velmenende teoretikere som står klare med sine forskningsbaserte powerpointer om kompetansemål, livsmestring, tverrfaglighet, og nyordet samskaping. Helt sikkert med teorier som stiller ytterligere krav til dokumentasjon.

Det er denne arbeidshverdagen som venter niendeklassingene ved Kannik skole. Mot det blir en tusen ord lang lekse om brødbaking rene barnematen.