Lemlesting i Gambia

KIRSTEN ØVREGÅRD skriver i Dagbladet 02.09.2005 at jeg ikke har kunnskap nok til å skrive mine reportasjer om kjønnslemlestelse i Gambia.Hennes familie tilhører stammen Wolof som utgjør 15 prosent av befolkningen. Der praktiseres under to prosent kjønnslemlestelse. Kanskje derfor har «omskjæring aldri vært et tema en gang», som hun skriver.Øvregård påstår likevel å vite mye om temaet, hun skriver at jeg bruker statistikk for å spre feilinformasjon. Det stemmer ikke. Kilden, «Female Genital Mutilation - A Guide to Laws and Politics Worldwide» (Anika Rahman og Nahid Toubia, 2000) er anerkjent av WHO, slår fast at i Gambia lemlestes opp mot 80 prosent av jentene. Det samme sier Gamcotrap, organisasjonen i Gambia som jobber mot dette. Har Kirsten Øvregård bedre statistikk? Øvregård har selvsagt rett i at ikke alle jenter i Gambia lemlestes. 80 prosent lemlesting er som kjent ikke 100 prosent. I en stamme som lemlester opp til 100 prosent er det imidlertid vanskelig å slippe unna, også i byene. Begrunnelsene for lemlestelse har ifølge Øvregård ingenting med kontroll av kvinners seksualitet å gjøre. Hun skriver selv at en av grunnene er at kvinnene skal være rene og uskyldige, ikke «urene». Øvregård mener polygami primært praktiseres på landsbygda. Jeg besøkte og snakket med familier i byene med opp til fire koner. Og Gambia, et av verdens fattigste land, er dessuten lite urbanisert. Det samme gjelder brudepris, som Øvregård avviser finnes. Det stemmer ikke. Jeg snakket med flere unge menn i byene som ikke får gifte seg fordi de mangler penger. Det er derfor mennene er eldre, mens kvinnene er unge, når de gifter seg.

«JOURNALISTEN BRUKER det fordomsfulle begrepet stammer», skriver Øvregård. Jeg har ikke tenkt på begrepet som fordomsfullt. Øvergård, som har bodd så lenge i Gambia, vet jo at alle snakker om sin «tribe» der. Bør de slutte å bruke det begrepet fordi Øvergård i Norge synes det er fordomsfullt? Skal de heller ikke si at jentene sendes til «jungelen» for å omskjæres? Det er slik gambiere omtaler det. Øvregård legger sine egne tolkninger i det jeg skriver. Jentene satt på gulvet. De hadde hijab. Maten ble kokt på kull. Sånn var det. Det ligger jo ikke noe negativt i det. Øvregård spør hvilken agenda jeg har. Min dagsorden har ganske enkelt vært å se på dette problemet, undersøke hvor stort det er og finne mennesker som er rammet.