Lene Marlin smeltet Magnus Grønneberg

Magnus Grønneberg ble hyllet i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV2, der Lene Marlin sang sin første låt på norsk. Dette mener Dagbladets anmelder om tolkningene.

Ole Paus: «Harry» (1990)

Paus tar et skikkelig «strupetak» på «Harry». Det var en av de første sangene Magnus Grønneberg skrev til CC Cowboys og den som satte det hele i gang -  og som nærmest definerer den første utgaven av bandet. Sangen får en rufsete og vindskeiv behandling av Paus, som trøster seg med at han ikke trenger å skjønne sangen for å synge den.

Låten er knapt til å kjenne igjen i hans småskumle versjon, der Paus presser stemmen til den brister og vel så det. Han skal ha honnør for å utfordre sitt eget uttrykk i selskap med bandet Stråmenn, men han er ikke så troverdig som bråkete og «desperat» alternativrocker. Dette blir derfor mer kuriøst og morsomt enn vellykket.

Marion Ravn: «Når du sover» (1994)

Det er underlig hvordan en låt som er så søt og god og glad kan bli bare melankolsk og så uendelig trist. Marion tar den enda mer ned enn den allerede neddempede og forsiktige originalinnspillinga til Magnus.

Kassegitar er erstattet med fele, men låten mangler dynamikk og framdrift i det meget sparsommelige arrangementet. Ikke klinger teksten bra, heller. Her skjer det så lite at den blir mer langdryg og seig enn vakker.

Kurt Nilsen: «Kom igjen»  (2006)

Her er det derimot dynamikk! Comeback-hiten til CC Cowboys starter forsiktig i Kurts myke versjon, før den øker i tempo og skifter ham til en poplåt som kler den fantastiske stemmen hans utmerket.

Det slår meg at dette er en sang han godt kunne skrevet sjøl til sitt første album på norsk, som kom tidligere i år. Kurt gjør låten lysere og lettere enn den mer kule originalen. En herlig poplåt - i kveldens beste arrangement så langt. Fin koring også.

GRØNNEBERGS TUR: Låtene til Magnus Grønneberg (t.h.) ble i kveld tolket av Ole Paus (f.v.), Anita Skorgan, Marion Ravn, Kurt Nilsen og Morten Abel (ikke på bildet) i TV2-programmet «Hver gang vi møtes». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GRØNNEBERGS TUR: Låtene til Magnus Grønneberg (t.h.) ble i kveld tolket av Ole Paus (f.v.), Anita Skorgan, Marion Ravn, Kurt Nilsen og Morten Abel (ikke på bildet) i TV2-programmet «Hver gang vi møtes». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Morten Abel: «Tigergutt» (1992)

Dette er låten som virkelig er CC Cowboys, omtalt av Paus som «et primalskrik fra en ukysset faun». Det blir ikke noe primalskrik i Abels versjon, tvert imot er den et godt eksempel på hvordan tekst og musikk ikke smelter sammen.

Jeg tror ikke så mye på denne lystige og «snille» utgaven av låten, men Abel leverer likevel en frekk og humørfylt versjon som vinner på sin avvæpnende annerledeshet. Det er nesten bare Abel som kan slippe unna med noe sånt. Ikke dødsrå, men nærmer seg dødskul...

Anita Skorgan: «To hjerter og en sjel» (2011)

Denne er derimot dødsrå — på beste Skorgan-vis. Jeg har da aldri hørt henne synge så bra! Hun tar godt tak i denne låten og gjør den så til de grader til sin.

En stor takk til bandet også, som hjelper henne å finne akkurat det rette arrangementet og den perfekte «diskogrooven» til en låt som er ganske annerledes neddempet i utgangspunktet. En skjult skatt som Skorgan løfter opp og fram. Tøff koring her også.

Lene Marlin: «Kanskje du behøver noen» (Grønneberg/Christensen - 2009)

Lenes første hele låt på norsk! Det er godt du ikke oversatte den til engelsk, for dette satt jo som bare det. Et munnspill danner den forsiktige opptakten til en myk og fin versjon som Lene klarer å sette sitt eget preg på.

Hun leverer en dempet versjon av en låt med en personlig tekst som åpenbart rører sterkt ved Magnus — en tekst som står fram enda tydeligere her. Det er vel den beste attesten en artist kan få. Og enda bedre blir den i duett med ham og Lene helt til slutt. Ja til plate på norsk!