Anmeldelse: Iggy Pop - «Every Loser»

Lenge leve kongen av punk

Iggy Pop er tilbake.

Foto: Jimmy Fountaine
Foto: Jimmy Fountaine Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: Hvem har sagt at alderen tynger? James Newell Osterberg Jr. aka Iggy Pop er i alle fall uforskammet lett i steget på sin nye plate, «Every Loser». For de som har fulgt med er dette hans nittende soloplate.

Punk-ikonet som har rukket å bli 75 år har gjort mye forskjellig (og noe rart) siden han slo gjennom med protopunk-trioen The Stooges på tampen av 60-tallet. Nå er han tilbake i kjent terreng.

Kompetent gjeng

«Every Loser» sparker i gang med «Frenzy» og forteller med all tydelighet at han ikke har glemt hvor han kommer fra. Det spraker og braker av bandet, som for øvrig består av en haug med profilerte rockere, inkludert Duff McKagan fra Guns 'N Roses og Chad Smith fra Red Hot Chili Peppers.

Det er punka på gamlemåten - framoverlent, uregjerlig og støyende. Det er ingenting å si på verken attityde eller energinivå.

Man skal likevel ikke lenger enn til låt nummer to før Iggy skifter gir igjen. Singelen «Strung Out Johnny» lefler med post-punk og new wave, en bølge han også har vært med å definere.

I det store og hele, er «Every Loser» en slags potpurri av Iggy Pops mange musikalske faser. Det er punk, garasjerock, morderballader, new wave og alt imellom. Den røde tråden er at han har stålkontroll på både låtkvalitet og formidling.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.