Leonard Cohen ga alt for Oslo i tre og en halv time

78-åringen forførte salen fra første strofe.

NORGESVENN: Leonard Cohen er softrockens gangster of love, som sedvanlig iført mørk dress og film noir-inspirert hatt. Her i en positur han bruker ofte, på knærne, med lukkede øyne og en intensitet som om han forsøker å presse sangene sine inn i mikrofonen. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
NORGESVENN: Leonard Cohen er softrockens gangster of love, som sedvanlig iført mørk dress og film noir-inspirert hatt. Her i en positur han bruker ofte, på knærne, med lukkede øyne og en intensitet som om han forsøker å presse sangene sine inn i mikrofonen. Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

KONSERT: I hælene på sine ni musikere kommer Leonard Cohen småjoggende inn på scenen I Oslo Spektrum, som for å demonstrere at 78 år er no match for en mann av hans støpning.

Mager, men spenstig. Han går straks ned på kne, med inderligheten til en frier som ikke kjenner ordet nei.

Fantastisk band
Det er publikum han beiler til. Mot en fløyelsrød bakgrunn innbyr han til dans, med «Dance Me To The End of Love». Fiolinisten Alexandru Bublitchi spiller så instrumentet nesten tar fyr, gitaristen Javier Mas sirkler rundt Cohen med sine triller.

Frank Sinatra trøblet med de høye tonene på sine eldre dager, men Cohen går dypere enn noensinne.

Jeg vet ikke om Cohen kjenner begrepet norgesvenn, men han gjør det raskt klart at han trives med å være tilbake.

- Dere vet alle at jeg har et spesielt forhold til Oslo, sier han. —Og i kveld kommer vi til å gi alt vi har.

Dette er ikke noe tomt løfte. «I didn't come here tonight, friends, to fool you», synger han når han etter 18 sanger kommer fram til «Hallelujah», i en versjon som med hjelp fra organisten Neil Larsen gjenerobrer sangen fra enhver tenkelig utfordrer.

Flotte soloer
Men før det har han vært igjennom sitt enestående repertoar av låter, sanger som er så tett forbundet med stemmen hans at de først kommer til sin rett når han framfører dem. Samtidig bruker han bandet på en dynamisk og kreativ måte. Alle får fram det beste i seg, ikke minst gjennom solopartier som glir uanstrengt inn i arrangementene.

Og bak det hele, en uhyre solid bass & trommer seksjon, ved henholdsvis meksikaneren Rafael Gayol og Texas-musikeren Roscoe Beck. De er hele tida til stede, distinkt, men så forsiktig som denne sjangeren krever.

Selvironisk
Tematisk er disse sangene svært forskjellige, fra den innbydende «Dance Me...» til den dommedagstordnende «The Future». Fra en countryklingende og selvgranskende «Bird On A Wire», med en strålende solo av gitaristen Mitch Watkins, over i den suggererende og dystre «Everybody Knows».

Deretter en vanvittig, akustisk gitarinnledning på tolvstrenger fra Javier Mas, trollmannen fra Barcelona, som stadig skaper et flamencosug i sangene. Låta viser seg å være «Who By The Fire». Videre inn i den truende kjærlighetssangen «Darkness», over i «Waiting For The Miracle», «Amen», «Come Healing» og «Lover Lover Lover», alt dette før pause, flere låter enn noen gang hittil på Europa-turneen.

Komiker
Tilbake på scenen spiller Cohen keyboard med selvironisk stand up-effekt på «Tower of Song», før han får en gitar om halsen og kjører et løp som får publikum til å sukke kollektivt i ekstase, «Suzanne», «Chelsea Hotel # 2», «Night Comes On», «Sisters of Mercy» og den fabelaktige balladen «The Partisan».

Som vanlig får koristen Sharon Robinson mikrofonen og synger meget vakkert «Alexandra Leaving». Så ruller det mot slutt på ordinær tid, med gullrekka «I'm Your Man», «Hallelujah» og «Take This Waltz».

Tilbake på dansegulvet, denne gangen i Wien, før bandet går av scenen. Men slutt er det ikke.

Trampeklapp
Hele salen står oppreist på «So Long, Marianne» og «First We Take Manhattan». Ut igjen, men raskt tilbake, med «Famous Blue Raincoat», og korjentene Webb Sisters slår til med «If It Be Your Will». Cohen tar over med «Closing Time», og til slutt «I Tried To Leave You». Han klarer det omsider, med låta «Anthem».

Publikum går svimle ut i natta, etter nok en helaften på bortimot tre og en halv time med rockens største forfører og gentleman.