CUBANSK KRIMKONGE: Leonardo Padura er Cubas ledende krimforfatter. Hans tredje roman i Havana-kvartetten kommer på norsk til påske. Foto: FREDRIK WANDRUP
CUBANSK KRIMKONGE: Leonardo Padura er Cubas ledende krimforfatter. Hans tredje roman i Havana-kvartetten kommer på norsk til påske. Foto: FREDRIK WANDRUPVis mer

Leonardo Padura - en guide til Havanas mørke mysterier

Årstids-kvartetten til Cubas krimkonge på norsk.

Krimsjangeren på Cuba handlet i mange år om å bekjempe revolusjonens fiender. Først på 1990-tallet ble den brukt til å kritisere det bestående.

- Av økonomiske grunner har det ikke vært så lett å være forfatter på Cuba, sier Leonardo Padura (59), landets ledende kriminalforfatter. Hans bøker om politimannen Mario Conde, den såkalte Havana-kvartetten, har gått sin seiersgang over kloden.

«Vinter i Havana» og «Storm i Havana» er kommet på norsk. «Maskespill i Havana» kommer til påske, og den fjerde kommer seinere.

- Det var ille før 1989, men etter murens fall mistet Cuba den økonomiske støtten fra kommunistverdenen. Det ble nesten umulig å utgi bøker. De som kom ut, kostet en månedslønn. Det kom krim fra 1970-tallet og framover, men den var dårlig skrevet, og skurkene var alltid fiender av revolusjonen.

Krim på spansk
- Hvem er dine forbilder?

- Jeg hadde lest oversettelser av Dashiell Hammett og Raymond Chandler. Sistnevntes roman «The Long Goodbye» hører til blant de store, amerikanske romanene i forrige århundre. Men først da jeg ble kjent med den spanske forfatteren Manuel Vasquez Montalban under en reise i Spania, så jeg at det fantes en tradisjon av kritiske krimforfattere på mitt eget språk. Hvis Chandler var min bestefar, var Montalban min far, sier Padura.

- I tillegg til Montalban har jeg også stor glede av å lese den meksikanske detektivforfatteren Paco Ignatio Taibo II, som jeg møtte da jeg som journalist dekket en kriminalforfatterkonferanse i Mexico City i 1989.

- Hva er det hos disse forfatterne du liker?

- Det kritiske blikket på samfunnet, formulert i et språk som har stor estetisk og kunstnerisk verdi. Alle disse tre har en gjennomarbeidet språklig struktur som gir bøkene en litterær kvalitet på tvers av sjangerkonvensjoner.

Trotskij og Hemingway
Padura debuterte med kjærlighetsromanen «Hestefeber» i 1984. I fjor kom hans største roman hittil, «Mannen som elsket hunder», om mordet på Lev Trotskij i Mexico City. De fire romanene i Havana-kvartetten (1991-1998) har han fulgt opp med frittstående bøker om Mario Conde, blant dem «Adios Hemingway».

- Hemingway var mitt første litterære idol, sier Padura. —Jeg ble imponert både av bøkene hans og væremåten. Også er det selvsagt mange minner om ham på Cuba. Det første jeg skrev var nok veldig hemingwaysk. Siden har jeg nok funnet en mer personlig stil.

- Hvordan fant du på dette med årstidsbøker?

- Det oppsto etter den første boka. Den kom ut i Mexico, og mange likte den. Da jeg spurte hva som var bra, fikk jeg til svar fra flere at de først og fremst var begeistret for Mario Conde. Det fikk meg til å fortsette å bruke ham. Så hvorfor ikke lage en for hver årstid? Slik ble det. Jeg begynte på den første i 1990 og la den til 1989. Også de tre andre bøkene foregår dette året.

Normal hverdag
- Hvorfor?

- Fordi det fortsatt fantes en normal virkelighet i Havana. Seinere satte den økonomiske krisen inn og omstendighetene rundt hans etterforskning ville vært helt annerledes. Han ville knapt få tak i en kopp kaffe eller en pakke sigaretter. Alt manglet. Siden har samfunnet forandret seg enormt og gjør det fortsatt. Havana er en by med mange ansikter. Og de forandrer seg hele tida.

- Hva med Mario Conde?

- Han også. I de nyeste bøkene preges han av en nostalgi som stadig blir sterkere. Han savner noe vi var, men ikke lenger er. Verden før 1989 var ingen perfekt verden, men kubanerne levde et noenlunde normalt liv. Vi hadde store drømmer og var fornøyd med lite. En flaske vin og selskap med gode venner var nok. Conde lider under denne lengselen. Og han nyter det.