Les anmeldelsen av «Grit»

Et skritt i helt riktig retning for Madrugada.

På debutalbumet «Industrial Silence» og oppfølgeren «The Nightly Disease» sto Madrugada og hang ved nedgangen til undergrunnen, i dårlig belysning, nesten urørlig. Det var mørkt, men aldri riktig farlig.

På «Grit» står de derimot og lurer bak gatehjørnet, klare til å fly rett i strupen på forbipasserende. Med rå, direkte og skitten rock'n'roll.

Det kan innvendes at Madrugada med «Grit» kaster seg på den nye rockbølgen, men det er i så fall å underkjenne at de alltid har hatt et garasje-/pønkelement i musikken sin. Det har snarere vært slik at det er blitt stagget og holdt nede til fordel for stemningsorientert, cinematisk klangrock i sakte film.

Det er befriende at de nå slipper den svarteste og hissigste katta ut av sekken. «Blood Shot Adult Commitment» er en hektende åpningslåt med sin repetitive gitarminimalisme, superstramme komp, intense og innestengte Høyem-vokal og vindskeive fiolintoner. Førstesingelen «Ready» er snerrende primalskrikrock. «Come Back Billy Pilgrim» har øset og skurret til The Jesus & Mary Chain.

Bortsett fra en tur tilbake til gamle jaktmarker på «I Don't Fit» og «Majesty» , er «Grit» generelt preget av høyere turtall og utholdenhet. Madrugada står løpet ut gjennom elleve låter, der bandet også sneier innom sløy dubreggae («Get Me Back In Line») og en juicy, sjelfull og «Gimme Shelter»-groovy riffrocker («Try»).

Den vanskelige tredjealbumtesten er bestått med glans.