Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Les Rhytmes Digitales

«Bryllupssangeren» i 1999-tapning. Quart-aktuelle Jaques Lu Cont med en hipp oppdatering av åttitallets mindre idiotiske stilarter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men særlig tøft låter det ikke. LRD lager bare en feitere utgave av åttitallets elektropop, tilsynelatende helt uten kritisk distanse. Sjangeren var da aldri verdt et gjenopplivningsforsøk. I unge Conts øyne er åttitallet en utømmelig kilde med morsom musikk han kan leke seg med. De som derimot husker åttitallet som en utømmelig kilde med ekstremt datert musikk, vil sikkert vri seg i stolen over alle de «morsomme» studiotriksene Cont tar i bruk. Det låter uferdig, det låter... vel, ganske teit egentlig. Singlene er bra, men for lengst oppbrukt. Og Nik Kershaws gjesteopptreden er helt poengløs. Dermed skulle det hippe forsøket på en åttitalls-revival være død og begravet.