Les utdrag fra Selma Lønning Aarøs nye roman

«Jeg kommer snart».

HVERDAGSPORNO: Selma Lønning Aarø skal gjøre litteratur av sin egen ferd mot orgasme i «Jeg kommer snart», som kommer i høst. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
HVERDAGSPORNO: Selma Lønning Aarø skal gjøre litteratur av sin egen ferd mot orgasme i «Jeg kommer snart», som kommer i høst. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

• Les intervju med Selma Lønning Aarø her.

Mannen min trodde lenge jeg var en kåt jævel.

Og det var det jeg ville han skulle tro. Da jeg var yngre, tenkte jeg ikke på hvorfor jeg ville det slik. Jeg bare lot som om jeg kom. Det er en av fordelene med å være kvinne. Man kan late som. Det trodde jeg i alle fall lenge: Der en mann må prestere, kan en kvinne late som.

Så en dag ble jeg lei av å fake. Eller det var kanskje ikke dét. Heller det at jeg ville oppleve det han opplevde. Denne enorme ekstasen. Dette ur-brølet. Hvor kom det fra? Hvordan var den?

Da jeg fortalte dette til A, ble han helt knust. Så god hadde jeg vært til å simulere. Han trodde først det var ham. Selvfølgelig. Det meste dreier seg om ham. Han trodde vel at han ikke strakk til som mann og så videre.

Det var en fredag ettermiddag det kom opp. Vi skulle ingenting. Ungene var i seng. A oppførte seg veldig imøtekommende. Han ryddet av bordet uten at jeg påla ham det, han strøk meg over håret og sa at han likte den nye frisyren. Det var fire dager siden jeg hadde vært hos frisøren. Dette var tegn jeg kjente igjen og før jeg visste ordet av det, datt det ut av meg:

- Jeg har aldri hatt orgasme!

Og det første han måtte forsikre seg om var altså at det ikke var ham det var noe i veien med.

Jeg sa at det ikke var det, men hvordan kunne jeg være sikker? Det kunne godt hende det var ham!

Men om det er ham, så er det ikke bare ham. Kroppen er også et problem. Jeg slapper ikke av, jeg er ikke tynn nok. Jeg ligner ikke på kvinnene i filmene. Kvinnene i bladene.

Slik tenåringsjenter tenker. Men jeg er en moden kvinne, jeg burde være trygg på meg selv. Det er jeg altså ikke. Jo eldre jeg blir, jo mer fjerner jeg meg fra det de kaller «det medieskapte kvinneidealet». Det er som om kvinnene i bladene kommer fra et annet sted, at de er en annen rase enn meg. Hvis damene i filmene hadde vært hunder, ville de ha vært mynder og jeg en Berner Sennen, eller muligens en Rottweiler på en god dag med litt for mye å drikke.

A sier at det ikke betyr noe. Han kan si at jeg er vakker, at jeg er deilig, men jeg tror selvfølgelig ikke på ham. Jeg tror han sier det for å oppnå noe, altså for å få ligge med meg. Jeg har alltid dette utvendige blikket på meg selv. Hvis dette, meg og A sammen, var en film, hvilken film ville det ha vært? Det er en uvane en forfatter har - å forestille seg, å intervjue seg selv, å hele tiden iscenesette alt rundt seg.

Jeg tenker at filmen om meg og A må være en komedie. Famlingen. Kroppenes feil og mangler. De sjenerende, avslørende strålene fra lysstoffrøret i taket på badet (vi ender ofte der simpelthen fordi det er den døren ingen finner det unaturlig å låse). Denne trangen til hele tiden å se meg selv utenfra gjør at jeg ikke slapper av, og den som ikke slapper av får heller ikke orgasme.

Det er denne teorien jeg jobber ut i fra. Hva vil skje når jeg er helt alene? Helt uten vitner? Kan jeg ikke da forestille meg hva som helst? Kan jeg ikke lukke øynene og bli hva som helst? En mynde? En kvinne som kommer?

Jeg tror aldri jeg kan bli en sånn som slipper meg helt løs. Hver gang A kommer, tenker jeg på at naboen kan høre ham skrike. Jeg tenker på hvor sølet hans havner. Han tenker ikke på det. Når han bare lar alt stå til, kan jeg ikke la være å poengtere det. «Det var vel litt unødvendig», kan jeg si hvis det kommer litt sæd på morgenkåpen eller på sengetøyet som ble lagt rent på bare to dager før. Jeg er en sånn som tenker:

- Nei takk, jeg har akkurat dusjet.

Jeg er rett og slett for praktisk anlagt.

Det er kanskje der det ligger? Jeg er så praktisk at jeg ikke kan slippe meg løs. Jeg er for praktisk til å få orgasme.

Mamma snakket ikke om sex. Hun sa automatisk «uff da», når ordet kom opp. Skammen. Men det var for så vidt greit. Jeg hadde ikke noe ønske om å snakke med moren min om sex. Jeg ville ikke ha likt at hun var en av disse frigjorte mødrene som tok meg med til legen og fikk p-piller første gang jeg klinte med en gutt. Jeg ordnet alt det der selv. Mine døtre kommer også til å måtte ordne det selv. De har ennå ikke fått mensen. Jeg gruer meg til de gjør det. Jeg syntes det var flaut å få mensen. Jeg var på hyttetur med faren og broren min. Jeg var 13 og sa ingenting til noen av dem. Jeg har som sagt alltid vært praktisk, så jeg lagde min egen tampong av en bomullsdott uten å tenke på infeksjonsfaren. Da jeg kom hjem, vasket jeg de blodige underbuksene mine for hånd i vasken. Mamma dukket opp bak meg.

- Vasker du tøyet ditt for hånd, spurte hun. Jeg nikket.

- Men det kan da jeg gjøre i maskinen!

Så datt det ut av meg: - Mamma, jeg har fått mensen!

Og mamma lo! Hun lo av meg. Det tilga jeg henne aldri.

Jeg nekter å tro at jeg er frigid. Jeg har følelser. Jeg er kåt! Eller jeg kan bli kåt noen ganger. Kanskje ikke så ofte som jeg burde, men så har jeg jo vært gift lenge. Jeg har født tre barn og jeg har ammet dem i til sammen seks år. Får man orgasme etter slikt? Etter alt å dømme gjør man det. Alle andre jeg kjenner får orgasme. Eller de sier i hvert fall at de får det. Jeg har en sterk følelse av at dette kan skje meg også, hvis jeg bare er tålmodig nok. Jeg vil ikke være for kåt selvfølgelig, men sånn passe kåt. Og jeg vil ha orgasme. Er det for mye forlangt?

En kjapp oppsummering er på sin plass. Det som ligger til grunn for min hittil manglende suksess på området er altså følgende:

1. Jeg har kroppslige hemninger

2. Jeg er for praktisk anlagt

3. Jeg har en mor