Les utdrag fra «Vi skal arve vinden»

Dramatisk for Varg Veum.

NY VEUM-KRIM: Forfatter Gunnar Staalesen fotografert hjemme i leiligheten i Bergen.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY VEUM-KRIM: Forfatter Gunnar Staalesen fotografert hjemme i leiligheten i Bergen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

||| Hver uke i sommer presenterer Dagbladet utdrag fra høstens mest imøtesette romaner. Utdragene publiseres på Db.no/litteratur mandagen etter.

• Les intervju med Gunnar Staalesen her.

Den som dør, ser hele livet passere revy, sies det. Jeg vet ikke. Jeg har ikke dødd så mange ganger ennå. Men det jeg vet, er at det i alle fall gjelder for den som sitter ved et dødsleie.

Der jeg satt ved sengekanten hennes på Haukeland sykehus og så det forslåtte ansiktet, kanylene i armen, sonden i nesen, røret i munnen og de pulserende linjene på skjermen over sengen som kontrollerte hjertefunksjon, blodtrykk og surstoffinnhold i blodet, var det som om jeg så en hakkende og hoppende amatørfilm fra de årene vi hadde kjent hverandre bli avspilt på en litt tilårskommen monitor, der jeg aldri hadde klart å finstille bildet helt.

Men så var jeg heller ingen kløpper teknisk. Det hadde jeg aldri vært.

Jeg møtte Karin Bjørge første gang mens jeg ennå var i barnevernet, tidlig i 1971. Hun oppsøkte oss på vegne av familien og ble vist inn til meg av Elsa Dragesund, en av de triveligste dragene jeg har kjent. Den gang var vi begge atskillig yngre, ennå ikke tredve noen av oss. Siren, Karins søster, var fjorten, og det var henne saken gjaldt. De hadde vært ute og lett etter henne i dagevis, både hun selv og faren. De hadde kontaktet politiet, som hadde ført henne opp på listen over savnede personer, men siden ingen uidentifiserbare dødsfall var registrert, og det i utgangspunktet heller ikke var noe som tydet på at noe kriminelt var skjedd, hadde de ikke kunnet love noe. — Men far har dårlig hjerte, sa hun, og min mor maser og maser ... Derfor kommer jeg til dere, for å høre om dere kan være til noen hjelp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer